Det er med forundring jeg leser David Svilands kommentar i Vårt Land 23. februar om den siste tids debatt rundt Sophie Elise, hvis tone han kaller «unaudsynleg nedsettande og uverdig». Jeg lurer på om vi har samme virkelighetsforståelse. Det er vel heller å karakterisere de mange poengterte, saklige og høyst betimelige reaksjonene for «det norske folketrollet» som er uverdig.
Det påstås at Sophie Elise har noen gode poeng. Det har hun ikke. Hun er ikke noe godt forbilde, på noen som helst måte. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle skrive et debattinnlegg om Sophie Elise, men dette var dråpen. Nå er det nok.
Vi kan ikke resignere
Jeg er ei førti år gammal dame med nok livserfaring og selvrespekt til at jeg bare avfeier dette som vås. Men jeg er også mamma til to små jenter som skal vokse opp til å bli gangs mennesker med respekt for seg selv og andre, og som jeg virkelig ikke håper tenker at de bare skal gi F i regler, normer og alminnelig folkeskikk.
På vegne av dem, og alle andre som vokser opp i det David Sviland helt riktig kaller et «overseksualisert og utsjåandefiksert samfunn», klarer jeg nå ikke å la være å si ifra. For vi kan ikke bare konstatere at det er sånn og resignere. Å ta Sophie Elise av lufta vil faktisk utgjøre en bitteliten forskjell, man sier at dette er ikke greit.
Jeg bor i ei bygd der to tenåringsjenter ble funnet døde på grunn av en overdose for kort tid siden, fordi noen ga F. Lefling med narkotikabruk er ikke bare ugreit, det er moralsk forkastelig, og kan få falte følger.
Jeg er helt enig med David Sviland i at vi vil få et rikere samfunn om vi lærer hverandre opp i toleranse, åpenhet, nysgjerrighet og kritisk sans. Sophie Elise bidrar ikke til noe av dette.
Jeg bor i ei bygd der to tenåringsjenter ble funnet døde på grunn av en overdose for kort tid siden, fordi noen ga F. Lefling med narkotikabruk er ikke bare ugreit, det er moralsk forkastelig, og kan få falte følger
Jeg er også helt enig i at det er bra å av og til gå litt motstrøms og ikke bry seg så mye om hva andre tenker, men å hylle Sophie Elise for å gjøre det blir helt absurd. Alt hun gjør (offentlig) framstår kalkulert og gjort med tanke på hva folk måtte mene og hvilke reaksjoner det måtte skape. Det er det hun lever av.
Dette håper jeg for jentene mine
Jeg håper virkelig jentene mine vokser opp til å bli tøffe nok til å ikke alltid bry seg om hva alle andre måtte mene til en hver tid, men å stå opp for seg selv og andre, og det de mener er rett.
Jeg håper de blir like tøffe som Marthe Valle, som kjemper for menneskeverdet, som tør å si ifra, og som også setter handling bak ordene sine. Til tross for pepper og usakligheter fra aviskommentatorer og andre. Jeg håper de blir like tøffe som de som satte i gang #meetoo, fordi nok var nok, og de ikke fant seg i at mektige menn fikk dure på med dem som de ville lenger. Jeg håper de blir like tøffe som jentene som nå varsler om alt grumset de har blitt utsatt for i Forsvaret, selv om det må koste enormt. Jeg håper de blir like tøffe som Sumaya Jirde Ali og alle andre som står opp mot rasisme og annen minoritetshets, til tross for at de blir møtt med hat og trusler. Jeg håper de bli like tøffe som Malala Yousafzai, som kjempet mot Taliban for jenters rett til å gå på skole, og som nesten ble drept for det. Jeg håper de kan bli som Pippi, verdens sterkeste jente, som definitivt gikk sine egne veier, men som sa at den som er veldig sterk må også være veldig, veldig snill.
Jeg er ikke et norsk folketroll som har sprettet opp av aska. Jeg er ei mor og et medmenneske som har fått nok.