I Vårt Land lørdag 4. februar leser vi at gruppeleder i Kristiansand KrF Jørgen Kristiansen kritiserer kommunen for å invitere byens menigheter til å delta på dialogarrangementer knyttet til tro og levekår for skeive på Sørlandet. Det er uhørt, hevder han, og en inngripen i menighetenes troslære. Om det er en personlig uttalelse eller på vegne av partiet er uvisst. En gruppeleder i det som kanskje er partiets største lokallag, vil ofte ha tyngde bak seg fra partiet ellers.
[ Hardt ut mot at kommune inviterer menigheter til samlivsteologi-event ]
Som frontfigur i Partiet Sentrum forstår jeg lite av reaksjonen fra Kristiansen. Vi er et parti som setter livssynsåpenhet, mangfold og inkludering høyt, og vi ser ikke at invitasjon til eller deltakelse i arrangementer for dialog og forståelse er noe som utfordrer trosfriheten. Tvertimot er dette en helt oppnåelig og nødvendig kombo. En tro eller en trosfrihet bør absolutt kunne romme dialog og åpenhet for refleksjon i møte med andre. Uansett trosretning eller menighetstilhørighet.
Viktig å utfordres
Jeg stiller som lytter i arrangementet «En samtale om tro og leverkår til skeive på Sørlandet». Jeg synes det er godt og viktig at vi alle utfordres på hvordan vi kan bli mer rause overfor hverandre. Som en by midt i bibelbeltet med mye godt menighetsarbeid, burde det nettopp være rom og raushet. Dessverre viser imidlertid undersøkelser og menneskers historier – samt uttalelser som denne til Kristiansen - at virkeligheten er en annen.
Som en by midt i bibelbeltet med mye godt menighetsarbeid, burde det nettopp være rom og raushet
Levekårsstudier fra Agder viser at skeive i Agder opplever lavere grad av livskvalitet enn skeive i andre regioner. Kartlegging av hatefulle ytringer på Facebook-sider tilknyttet Kristiansand viser en stor andel særlig mot skeive og muslimer, begge deler satt inn i en kristen kontekst eller som et angrep på kristne verdier.
Arrangementene i Kristiansand under «En By for Alle», med fokus på livskvalitet, trengs. Og det hadde vært best om byens menigheter hadde gått i første rekke for å være med på å gi plass og rom for andre for å faktisk gjøre byen til en god by å leve i. Ikke la uttalelser og handlinger gjøre det trangere og mindre inkluderende.