Kirkemøtets sammensetning er ikke så vanskelig å vurdere
DEN NORSKE KIRKE: Velgerne i kirkevalget må sikres lik innflytelse, slik det er ved stortingsvalg.
KIRKEDEMOKRATI: I dag har velgere i de minste bispedømmene omtrent dobbelt så stor innflytelse i kirkevalget som velgerne i bispedømmer med størst medlemstall. Dette bør endres, mener Karl Øyvind Jordell.
Guro A. Midtmageli
Ifølge et oppslag i Vårt Land 13. januar vil Åpen Folkekirke vurdere sammensetningen av Kirkemøtet. Av de «prinsipper som bør diskuteres [er] blant annet hvordan man skal sikre representasjon fra hele landet og hvilken rolle kirkelige ansatte skal spille i Kirkemøtet».
Det første punktet er antagelig upresist gjengitt. Det er sannsynlig man mener lik representasjon fra hele landet. Slik det nå er, velges det like mange mandater fra alle bispedømmene. Da har velgere i de minste omtrent dobbelt så stor innflytelse som velgerne i bispedømmer med størst folke-/medlemstall. Slik er det blitt fordi kirkemøtet er et fellesmøte for alle bispedømmerådene. Det var vel en grei ordning så lenge møtet primært var et rådgivende organ for departementet.
Men når det nå er blitt Den norske kirkes storting, må velgerne sikres lik innflytelse, slik det er ved stortingsvalg.
Bestill abonnement her
KJØP
