Ropstad må lære seg å se nyanser

Ett av målene mine som kunnskapsminister er å styrke den offentlige skolen. Det innebærer å stoppe en utvikling der vi får stadig flere privatskoler. Men KrF-politiker Kjell Ingolf Ropstad har misforstått når han påstår at jeg er kritisk til alle som har valgt å sende barna sine på en privat skole. Ropstad og jeg er åpenbart ikke enige om hvor stor andel av ungene våre som skal gå på privatskole.

En sterk fellesskole

Jeg vil at mer av ressursene skal gå til en sterk fellesskole. En skole som bidrar til at barn og ungdom, uavhengig av bakgrunn, får være sammen og lære sammen. En skole som er mer praktisk og variert og inkluderer et større mangfold av elever. Derfor er jeg i gang med en ryddejobb for å stoppe utviklingen de borgerlige partiene har stått for, hvor stadig mer av skattepengene går til private skoler. Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent. Samtidig har antallet offentlige skoler blitt redusert hvert år.

Ropstad viser imidlertid liten vilje til å se nyansene i budskapet mitt når han påstår at jeg er kritisk til alle som har valgt å sende barna sine på en privatskole, og alle lærere som jobber der. Det stemmer ikke. Jeg mener at supplementer til den offentlige skolen er bra, både når det gjelder alternativ pedagogikk, internasjonale skoler og livssynsskoler. Vi trenger et mangfold av skoler. Norge trenger alle våre dyktige lærere, uansett hvor de jobber. Og jeg er helt overbevist om at alle foreldre ønsker det beste for sine barn, og velger skole til ungene sine med mål om en best mulig skolegang.

Samtidig mener regjeringen det er galt at vi får stadig flere privatskoler som i realiteten tilbyr det samme som den offentlige skolen. Det er ikke supplementer til et skoletilbud som med fordel kan bli mer variert. Min bekymring er at etablering av for mange slike tilbud, kun bidrar til mer konkurranse om og mellom elevene. Skolen bør bruke kreftene sine på å gi best mulig opplæring, og ikke slik som det for eksempel er i Sverige, å måtte kjempe om å få mange nok elever for å sikre inntekter til skolen.

Jeg mener at supplementer til den offentlige skolen er bra, både når det gjelder alternativ pedagogikk, internasjonale skoler og livssynsskoler

Gir høyere offentlige utgifter

Ropstad skriver videre at en privatskoleelev er billigere enn en gjennomsnittlig elev i den offentlige skolen. Det er ikke riktig. Selv om privatskoler får tilskudd tilsvarende 85 prosent av utgiftene i offentlig skole, gir flere elever i privatskoler høyere offentlige utgifter til skole. Små skoler får nemlig et høyere tilskudd per elev, og private grunnskoler har gjennomgående færre elever enn kommunale skoler. Flere elever i privatskoler betyr også at penger tas ut av kommunerammen og over på privatskolebudsjettet. Dermed blir kommunens skolebudsjetter mindre forutsigbare – noe som kan gå utover tilbudet til alle de som går i den offentlige skolen.

Vi har derfor tatt noen grep for at privatskolesektoren ikke skal fortsette å ese ut. Vi har fjernet muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Den nye privatskoleloven innebærer at privatskoler må representere et reelt supplement til den offentlige fellesskolen for å bli godkjent. Vi har også sendt forslaget om at kommuner og fylkeskommuner skal få mer innflytelse over godkjenning av private skoler ut på høring. De siste fem årene har 38 private skoler fått ja til å starte opp, mot vertskommunen eller vertsfylkets anbefaling.

Lokale politikere har ikke blitt hørt når de har pekt på at nye private skoler vil gå utover tilbudet og satsningen på den offentlige skolen. Vi må ha et godt skoletilbud, for alle barn, i alle våre kommuner. Jeg er opptatt av at vi skal bruke fellesskapets ressurser på en god fellesskole for alle ungene våre, uansett hvor de vokser opp. Skal fremtidige generasjoner utvikle respekt og toleranse for ulike kulturer, må klasserommene våre speile mangfoldet i samfunnet. Derfor vil regjeringen fortsette å fremme politikk for sterke, inkluderende fellesskap.

Privatskoleloven slik den nå er utformet, er nesten identisk loven slik den var etter privatskoleforliket i 2007. Det forliket var KrF en del av. Hvorfor KrF nå har endret standpunkt må de selv svare på.

[ Brennas frykt for parallellsamfunn ]