Brennas frykt for parallellsamfunn

Kunnskapsminister Brenna har utmerket seg med en usedvanlig hard retorikk, økonomiske kutt og politiske innstramminger mot friskolene. Dette innebærer ikke bare en diskriminering av elevene på friskoler og en undergraving av den foreldreretten, men det er også en radikalisering av Arbeiderpartiets skolepolitikk.

Undergraver ikke fellesskolen

Kunnskapsministeren fortalte nylig til Vårt Land at hun «frykter at livssynsskoler bidrar til parallellsamfunn», og forklarer videre at «man ender opp med å leve litt ulike liv, avhengig av skole».

Til det første kan jeg berolige Brenna. Kristelig Gymnasium i Oslo, Drottningborg i Grimstad og andre friskoler bidrar absolutt ikke til parallellsamfunn. Verken Stoltenberg-familien, kongefamilien eller innvandrerfamilien på Grorud bidrar til å undergrave «fellesskolen» ved å sende barna på friskoler med alternativ pedagogikk- eller livssynsprofil. Tvert imot disse skolene er en del av vårt felles skolesystem, på linje med en kommunalt drevet skole.

I sum oppleves dette diskriminerende og som en total mangel på tillit

Kunnskapsministerens stadige angrep på skolemangfoldet representerer en radikalisering av Arbeiderpartiets politikk, bort fra den samarbeidslinjen som ble ført under for eksempel Stoltenberg. Brennas gjennomført kritiske holdning mot alle som har valgt å sende barna sine på en friskole og mot alle de flotte og engasjerte lærere som jobber på en slik skole er polariserende. Likhetsidealet misbrukes og blir til intoleranse uten rom for likeverd, ulike behov og foreldrerett.

Når det gjelder bekymringen for at «man ender opp med å leve litt ulike liv», så er nok det noe kunnskapsministeren må venne seg til. Folk, familier og barn er forskjellige, de tar ulike valg og lever ulike liv, uansett om det passer Arbeiderpartiet eller ikke. Mangfold kalles det, og regnes vanligvis som et flott konsept.

Skal ikke variere mellom kommuner

Normalt er det enighet om at menneskerettighetene ikke skal variere fra hvor i landet man bor. For dagens regjering er det åpenbart ikke slik når det gjelder foreldreretten, som er grunnlaget for retten til å drive friskoler. Denne rettigheten er forankret både i FNs menneskerettighets-erklæring og i den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.

Når regjeringen nå styrker kommunenes mulighet til å hindre etablering av friskoler blir realiteten at et lokalt politisk flertall kan se bort fra mindretallsrettigheter og begrense valgfrihet og mangfold.

Argumentet om at friskolene tar ressurser fra den offentlige skolen holder heller ikke. Friskolene får kun 85 prosent av den støtten offentlige skoler får, og i tillegg kompenseres de ikke for de reelle kostandene til skolebygg. Fasiten er derfor at hver elev som går i friskole koster om lag 1/3 mindre for stat og kommune enn hvis eleven hadde gått i offentlig skole. Friskolene må altså drive vesentlig billigere enn offentlige skoler, men har samme krav til kvalitet, større krav til rapportering, stadig nye pålegg og kostbar detaljstyring. I sum oppleves dette diskriminerende og som en total mangel på tillit.

Ødeleggende kutt

For to uker siden var Kunnskapsministeren på besøk på Kongshaug musikkgymnas utenfor Bergen, og uttalte seg positivt om skolen. Denne uken stemte regjeringen gjennom kutt til friskolene og en fjerning av likebehandlingstilskuddet for musikkundervisning fra Kongshaug og andre friskoler med musikklinje. For Kongshaug innebærer det et kutt på 18 prosent, og truer tilbudet skolen kan gi.

Dette tilskuddet har det i tiår vært bred politisk enighet om. Det var Arbeiderpartiet og Stoltenberg regjeringen som innførte dette, fordi man så at det var rettferdig. Nå er det annet, mer uforsonlig Arbeiderparti som styrer kunnskapsdepartementet. Da forsvinner likebehandlingen ut døra, og nedsnakking av friskoler er igjen inne i varmen.

[ Privatskoleloven strammes inn. Rektor tror det kunne tatt knekken på skolen ]