Når naturen slår tilbake

Jeg har nettopp sett spillefilmen Troll på Netflix, og anbefaler den. Jeg skal ikke gå inn i detaljer som hva jeg synes om skuespill (som var ganske bra) og spesialeffekter (som var ganske gode). Enten filmmakerne intenderte det eller ikke, lar filmen seg tolke på interessante måter.

I begynnelsen av desember publiserte Vårt Land et adventsbilag som inneholdt et intervju med undertegnede. Der ønsket jeg å formidle at senantikk kristen kosmologi (tenkning om hvordan verden er skapt og ordnet) har noe å fortelle moderne mennesker om at naturen ikke bare er der for at vi skal utnytte den til vår fordel, men at den er der som noe vi har ansvar for å hegne om og bruke med forsiktighet og omtanke.

I dette perspektivet blir trollets hat mot kristenmannsblod forståelig

Til forsvar for naturen

Jeg var så uforsiktig at jeg begav meg inn i kommentarfeltet da intervjuet ble publisert elektronisk, og det jeg møtte der, forundret meg noe. Jeg ble ønsket lykke til med tanken om å ivareta alt som lever (det finnes jo fæle ting som bakterier og virus). Jeg ble ansett å være arrogant. Det virket som om mitt anliggende, bevarelsen av naturen, hadde gått ubemerket hen.

Problemet var kanskje at jeg formulerte mitt forsvar for naturen fra en kristen, filosofisk synsvinkel, og at mange i et avkristnet Norge ikke forstår hva dette betyr. Men nå finnes det i verden hundrevis av millioner kristne som også kan utgjøre en forskjell. Jeg ønsker å vekke til live et engasjement i slike kretser. Jeg har så smått begynt ved å publisere en artikkel på engelsk, og mer er på vei.

Nå vel. Det var filmen Troll jeg ville kommentere og driste meg til å gi en tolkning av.

Teknologiske svar

Trollet er naturen, personifisert – hvis da trollet er en «person», som setter seg til motverge mot menneskenes grenseløse inngripen i de naturlige omgivelsene. Trollet, stein, jord og is, slår tilbake mot menneskenes respektløse bruk av alt det som kan brukes.

Menneskene prøver å stoppe trollet, hemme naturens «reaksjon» på vår uhemmede håndtering ved hjelp av våpen, det vil si med teknologiske midler.

Her vil jeg innskyte at det virker som om ethvert menneskelig forsøk på å finne teknologiske løsninger på problemer som dukker opp i vårt system av produksjon og konsum, skaper nye problemer. Vindmøller, som skal bidra til at vi får nok kraft til å løse energibehovet, dreper tonnevis av insekter, samt fugler. Byggingen av vindmøller etterlater også naturområder som en slagmark.

Kristningen av Norge

Filmen skaper det inntrykk at innføringen av kristendommen og Olav den helliges verk bidrar til at naturen underlegges menneskelig kontroll. Med kristningsverket ble naturkreftene avmytologisert og stillet til rådighet for menneskelige behov gjennom ren utnyttelse.

Det er ikke fullt så enkelt. Det er viktig å være klar over at kristningen av Norge bare delvis var kongenes verk. Kristendommen var allerede på fremmarsj da kongene gjorde den til sin sak. Dessuten bør man merke seg at det er vesentlige forskjeller mellom den kristendom som bredte seg i Norge fem hundre år før reformasjonen ble diktert fra Danmark, og den kristendom som kjennetegnet reformasjonstiden.

Store endringer

Reformasjonen fant sted på et tidspunkt da store endringer i filosofisk utsyn fant sted og tidlig nytids vitenskap var i emning. Tidlig nytids filosofi og vitenskap plasserte mennesket nær sagt «utenfor» naturen, som en betrakter og bruker av noe som ble fratatt religiøs betydning og etisk relevans. Naturen fikk en rent instrumentell verdi – den har verdi som et redskap til menneskelig fordel.

Reformasjonen styrket en senmiddelalderlig tendens til individualisme: Religionen handler om det enkelte menneskets personlige forhold til Gud. Alt som er utenfor dette «personlige» forholdet blir religiøst og moralsk sett stadig mer likegyldig og irrelevant.

En amerikansk venn av meg forteller at i en del amerikanske «evangelikale» miljøer er det en utbredt oppfatning at det er ingen grunn til å bry seg om naturen, den skal jo likevel gå til grunne. Gudsforholdet handler utelukkende om min person og Gud.

[ – Alt det skapte er del av det guddommelige – det er dit vi må ]

Kristenmannsblod

I dette perspektivet blir trollets hat mot kristenmannsblod forståelig. Men det blir feil å forbinde en slik likegyldighet overfor naturen med Olav den hellige og den kristendom som opprinnelig ble innført i Norge.

Det er liten tvil om at kristendommen, særlig fra senmiddelalderen og reformasjonstiden av, har bidratt negativt på oppfattelsen av naturen. Det er imidlertid feil å anta at det er et trekk ved kristendommen som sådan at naturen frakjennes verdi. Snarere tvert imot.

Hvis man ser på naturoppfatningen til Maximos Bekjenneren (580-662), kan man argumentere for at naturen fra en kristen synsvinkel har en iboende verdi. Naturen er Guds skaperverk og kunstverk. Hvis en anerkjent kunstner maler et bilde og noen bare river det i stykker, ville ikke det vekke bestyrtelse? Hvis noen ødelegger det største kunstverk, naturen, burde ikke det vekke enda større bestyrtelse?

Tvetydig

Filmen Troll kan kanskje sies å fremme et tvetydig syn på kristendommens rolle for synet på naturen. Filmen viser iallfall at naturen slår tilbake (metaforisk sagt), noe den jo faktisk gjør, i og med at naturødeleggelsen til syvende og sist rammer oss selv.

I filmens avsluttende sekvens er det likevel ikke teknologien, men naturen (solens stråler) som tar livet av trollet.

Som tolkning av filmen er dette kanskje å gå for langt: Hvis menneskene ikke lærer seg å omgås mineraler, planter, dyr og medmennesker på en balansert og omsorgsfull måte, slår Guds skaperverk tilbake og bringes til og med i konflikt med seg selv: forstyrres naturen utilbørlig, vekkes ødeleggende, naturlige krefter til live.

[ Per Olaf Lundteigen ville beholde statskirka: – Jeg ser hvordan folkekirken forvitrer ]

Knyttet til menneskets forsoning med Gud

Maximos Bekjennerens kosmologi peker ut en annen vei for vår håndtering av naturen. Naturen er ikke bare en scene for menneskelig historie. Gud har ikke skapt noe overflødig, noe som bare kan kastes bort som likegyldig.

Naturen er ikke irrelevant for menneskets forsoning med Gud. Julens mysterium består i at Guds Ord, som alt er skapt ved, ble menneske. Skal menneskene ære Ham som alt er skapt ved, inkluderer det at vi ærer alt det Han har skapt.