De døde, natursyn og avkolonialisering
SAMISK TEOLOGI: Arbeidet med teologisk dekolonialisering trenger både den kontekstuelle teologien som kan skrive frem blindsoner og formulere historiske hypoteser, og kirkehistorien som kan bidra til å etterprøve, utdype og nyansere.
VERDENSBILDER: Samisk tradisjon har i større grad tatt utgangspunkt i andre skapninger som selvstendige subjekter og aktører som vi deler en moralsk økonomi med. I boka mi skriver jeg om en kvinne som forteller hva hun gjør før hun skjærer sennagress. Skikken oppfattes som «tilbedelse av skaperverket» av en norsk luthersk prest, skriver Tore Johnsen. Bildet er fra Majavatn misjonshus, der Einar Bondevik, prest i Samisk menighet i sørsamisk område, forbereder gudstjeneste.
Erlend Berge
Kirkehistoriker Tarald Rasmussen har i VL 9. november kommentert min bok Sámi Nature-Centered Christianity in the European Arctic (Lexington Books, 2022). Hans reservasjoner og innvendinger begrunnes dels i historiefagets faglighetskriterier og dels i hans materielle analyse.
Møter med avdøde
Rasmussen understreker historiefagets vekt på å «studere forholdene i detalj», men praktiserer dette i mindre grad i lesningen av boka. I drøftingen av forholdet til de døde unnlater Rasmussen å nevne dreiepunktet i min analyse, nemlig Luthers«lære om spøkelser» (s. 53-54, 69, 212-216). Den forutsatte et radikalt skille mellom (1) de døde og (2) møter med avdøde, der læren om spøkelser handlet om det siste.
Bestill abonnement her
KJØP
