Noahs barnebarn og afrikansk bibeltolkning

I sin ferske bok Afrika på 200 sider, makter Tomm Kristiansen å forene historie, tradisjoner og myter til en glitrende fortelling. I det som viste seg å bli den store fortellerens litterære svanesang, formidler han et helt livs erfaring med og fra Afrika. Men han forteller også at bokprosjektet gav ham ny innsikt.

Kusj-imperiet hadde jeg ikke hørt om, sa Kristiansen i et intervju med Vårt Land 25. oktober, med referanse til landet sør for Egypt, langs Nilen, oppkalt etter et av båtbyggeren Noahs barnebarn. Men når Kristiansen først har oppdaget Kusj, så lar han det spille en sentral rolle i sin fortelling, som introduksjon til en lang historie av afrikanske storriker gjennom de siste tre tusen år.

På faraos trone

Kristiansens oppdagelse og bruk av Kusj er i godt selskap. Innenfor afrikansk kirkeliv og teologi har Det gamle testamentes referanser til Kusj – eller Etiopia, som Septuaginta og mange senere bibeloversettelser gjengir den geografiske termen med – gitt innspill til flere runder med frigjøringsteologisk refleksjon. Bakgrunnen er altså det historiske Kusj. Som politisk størrelse opplevde det sin storhetstid fra 744 til 656 f.Kr., da det erobret det tradisjonelt mye sterkere naboriket Egypt og etablerte det 25. dynasti – med en kusjitt på faraos trone. Dette er like forut for tiden da mye av Det gamle testamente ble skrevet, og GT skjuler ikke sin begeistring for kusjittene, som klarte det Israel aldri selv klarte, nemlig å slå erkefienden Egypt.

Slaveri og frigjøringsteologi

De halvt hundre referansene i GT til Kusj beskriver da i en noe eksotisk språkbruk et folk som bor i det fjerne, et folk med mørk hud og militær og økonomisk styrke. Innenfor afrikansk og afro-amerikansk bibeltolkning har disse tekstene gitt innspill til flere runder med frigjøringsteologisk refleksjon. For det første som negativ avsløring av en vestlig, kolonial tolkningstradisjon.

Denne teksten spilte en sentral rolle som bibelsk legitimering for slaveriet i Nord-Amerika. Innenfor afrikansk og afro-amerikansk bibeltolkning har det derfor vært et sterkt anliggende å dekonstruere denne tolkningstradisjonen

Et sentralt eksempel er fortellingen i Første Mosebok om den fyllesjuke Noah som forbanner barnebarnet Kanaan og gjør ham til slave (9,18-27). Fortellingen er komplisert. Dels det at det er Kanaans far, Ham, som gjør det Kanaan straffes for. Og dels det at en lang og vond tolkningshistorie gjør Kanaans bror – og det er Kusj – til bærer av forbannelsens konsekvens, det å være slave.

Denne teksten spilte en sentral rolle som bibelsk legitimering for slaveriet i Nord-Amerika. Innenfor afrikansk og afro-amerikansk bibeltolkning har det derfor vært et sterkt anliggende å dekonstruere denne tolkningstradisjonen. Den avsløres som et tydelig kolonialt uttrykk, der det tas for gitt at afrikanere som dukker opp på sidene i GT er slaver, mens slaver som dukker opp likeså selvfølgelig er afrikanere. Slike holdninger til Kusj-tekstene holdt seg i bibelvitenskapen til godt inne i det tjuende århundre.

Grunnleggende for kristen, afrikansk identitet

For det andre har Kusj-tekstenes beskrivelse av et afrikansk nærvær i bibelteksten gitt viktige innspill som positiv ressurs til utvikling av afrikansk, kristen identitet. På et folkelig plan fikk vi bevegelser og kirker som vektla nettopp dette nærværet og brøt med vestlig-initierte kirker. Afrika er ikke et sent ledd i Guds frelseshistorie, sa disse, vi har vært med fra begynnelsen, med referanse til Kusj i paradisfortellingen i Første Mosebok 2.

Afrika er mer enn sult og fattigdom, sies det gjerne her. GTs Kusj-tekster viser tvert imot et stolt og ressurssterkt folk

Ikke overraskende skjedde fremveksten av slike bevegelser og kirker primært i rasesegregerte samfunn som Sør-Afrika og USA, med deres institusjonaliserte undertrykking basert på etnisitet. I faglitteraturen har den svenske misjonsforskeren Bengt Sundklers betegnelse «etiopiske kirker» festet seg som beskrivelse av fenomenet. Fra 1970-tallet og fremover har det afrikanske nærværet i Bibelen – og primært GT – fått en del oppmerksomhet også innenfor det framvoksende afrikanske, bibelvitenskapelige miljøet. Også her har avsløringen av den vestlige, koloniale tolkningstradisjonen gått hånd i hånd med konstruksjonen av en afrikansk, kristen bevissthet.

Afrika er mer enn sult og fattigdom, sies det gjerne her. GTs Kusj-tekster viser tvert imot et stolt og ressurssterkt folk.

«Naturligvis en slave»

En av mine egne sterkeste opplevelser inn mot dette var da jeg et par år etter frigjøringen av Sør-Afrika i 1994 hadde litt undervisning på Umpumulo, presteskolen til den sør-afrikanske, lutherske kirken. Vi hadde snakket om kusjitten i kong Davids hær (Andre Samuelsbok 18), og en student kom med bibliotekets eneste kommentar til Samuel, et bind i serien «The International Critical Commentary» publisert av en fremtredende amerikansk bibelforsker i 1899 (og fremdeles i salg), der kusjitten omtales som «a negro (naturally a slave)».

Vi fikk da en spenstig samtale om hvem det er som fremtrer som det tolkende subjekt i kommentarens term «naturally».