700 år før kristendommen kom til Norge

200 sider er for lite; han kunne trengt 10.000, sier forfatteren. Men det er nå en gang rammen forlaget har gitt for Tomm Kristiansens nye Afrika-bok. NRKs tidligere Afrika-korrespondent har skrevet flere bøker om kontinentet han har viet store deler av sitt virke til. Nå har han nyoppdaget Afrika ved å spore de lange historiske linjene.

– Kusj-imperiet hadde jeg ikke hørt om, sier han om landet Kusj, oppkalt etter en av båtbyggeren Noahs barnebarn, et rike som oppsto 3.000 år før Kristus og varte i 25 dynastier.

Hvite mann

Kristiansen gir Tore Linné Eriksen honnør for hans bok om Afrikas historie som kom for tre år siden. «Alt jeg ikke ante noe om,» utbrøt han forbløffet på NRK den gangen. Nå tar han selv for seg de store rikene som har vært ukjent for de fleste med vestlige briller på.

Han minner om at Zimbabwe drev internasjonal handel allerede i år 800. Senere kom Kongoriket. Han nevner Ashantiriket i Ghana som ble til i 1570. Beninriket i Nigeria, med sine unike kunstskatter, var lenge den mest utviklede stat i Vest-Afrika, helt fra 1100-tallet og fram til britene okkuperte landet i 1897.

– Vi har lært at Afrika knapt hadde historie før den hvite mann kom til land der man ikke kunne lese og skrive. Vi har fått bilder av steder med ville dyr og halvville menneskeetere. Da blir du ganske forbauset når du kommer over historien om ørkenbyen Timbuktu, der de hadde universitet for 1.000 år siden og der de vokter en bokskatt på en million skrifter og bøker. Det er overraskelser som gjør meg ydmyk, sier Kristiansen.

700 år tidligere

Ikke minst har kristendommens historie i Afrika fått ham til å se hvor feil den vestlige misjonen er blitt framstilt.

– Vi har vokst opp med å tro at vi europeere med suksess brakte evangeliet til Afrika. Sannheten er at kristendommen kom dit lenge før den kom hit. Sudan, Etiopia og Egypt hadde vært kristne i 700 år før kristendommen kom til Norge, sier han.

– Hvordan vil du korrigere eller nyansere det rådende synet på misjonens historie i Afrika?

– Jeg vil sette spørsmålstegn ved mye av det som er historien om misjonen. Den foreligger i to utgaver. Det ene er suksesshistorien om at Afrika ble vunnet for evangeliet. Det er nedlatende og kanskje litt rasistisk å hevde at vi bragte evangeliet til dem. Den andre fortellingen er kritikken av kulturimperialismen. Misjonen kom med kolonimaktene som okkuperte Afrika og var delaktig i det. De gikk hardt fram med å forby deres egen kultur og bragte en europeisk Jesus med blått blikk, sier Kristiansen.

[ Norsk operasanger spilte misjonær i Kenyas første opera ]

Svart teologi

Når han har nærmet seg misjonshistorien, finner han – gjennom sitt nære forhold til avdøde erkebiskop Desmond Tutu – en frigjøringsteologi og det han kaller svart teologi.

– Da ser vi et nytt bilde på Gud og en teologi nedenfra. I dag kommer det flere misjonærer fra Afrika til Europa enn omvendt, sier han.

Det hedenskapets mørke, som misjonærer har fortalt om, dreier seg slik Kristiansen ser det blant annet om barneofringer og kvinnemishandling – ganske bestialske kulturtrekk de ville bekjempe.

– I dag kaller vi dette menneskerettigheter. Det var brudd på menneskerettigheter misjonærene bekjempet, hevder Kristiansen.

Han påpeker at dagens bistandsarbeid tar utgangspunkt i en lignende analyse.

– Ingen har tatt en kraftigere oppgjør med egen historie enn misjonen. Er det noe sted du kan høre om kulturimperialismens feil, er det ved det som het Misjonshøgskolen i Stavanger og i dag er VID vitenskapelige høyskole. Det er de som virkelig jobber med sosialantropologi i dag, mener han.

[ «Som afrikareporter er Tomm Kristiansen myndig, engasjert og lærd» ]

Misjonærer forstår

Kristiansen har erfart hvordan misjonærer vant innsikt ved å bo på landsbygda og kunne språket.

– De har innsikt som er bistandsbransjen delvis fremmed også i dag. Misjonærene er hands on og har sosialantropologisk kunnskap til å fatte hva som ligger bak det som sies.

Han mener misjonen tar opp i seg afrikansk teologi utviklet av teologer som har lest Bibelen ut fra andre erfaringer enn våre.

– De ser ikke Gud som en mann der oppe som ser ned. De tenker mer på Gud som en som bor next door og som har valgt de fattiges side.

[ Bekjente troen for bødlene ]

Karismatisk hysteri

– Er det dette du kaller afrikansk fornyelse av teologi?

– Ja, men vi snakker om en milliard mennesker, så det går i flere retninger. Du finner også karismatiske bølger som er svært uheldige, svarer han.

I løpet av noen tiår har det han kaller karismatiske hysterikere skapt store menigheter i Nigeria og det sørlige Afrika.

– Deres budskap er at om du har tro blir du ikke bare frelst, men rik og frisk. Det er en farlig miks på et kontinent der mange er både fattige og syke, mener forfatteren.

Han opplever en skrikende avstand fra disse menighetenes pengebaroner til Desmond Tutu, som i desember 2021 ble begravd i en uhøvla plankekiste. Tutu var en «høvding» Kristiansen hadde et nært forhold til.

– Han kombinerte politisk radikalisme dypt inne i religiøse spørsmål. Han mediterte og ba, gikk til nattverd daglig. Slik bar han i seg den dype åndeligheten som vi kanskje ikke ser så tydelig i Den norske kirke. Inspirert av ham har jeg tatt et initiativ til å knytte norske presteutdannelser til presteutdannelsen ved hans senter i Cape Town for å lære av dem, sier Kristiansen.

Det virker sterkt følelsesmessig, men også intellektuelt forstår du at du er i møte med røttene

—  Tomm Kristiansen

---

Sakprosa

• Afrika på 200 sider
• Kagge forlag
• Tomm Kristiansen

---

Møte med urkirke

Tidligere i år kom Martin Mosebachs bok om de 21 koptiske gjestearbeiderne som bekjente sin tro før de fikk strupene skåret over av terrorister. Til Vårt Land sa Mosebach at han håpet deres kultur vil vinne fram og «være et eksempel for de skremte og sekulariserte kirkene i de rike og bortskjemte vestlige land». Mosebach mente deres «autentiske kirkeliv minner oss på kristenhetens aller første tid».

Tomm Kristiansen har også vært i kontakt med et slikt kirkeliv.

– Den er fremmedartet når du møter den i en koptisk gudstjeneste i Etiopia. Du aner likevel tonen med en gang og skjønner at liturgien er 1.700 år gammel. Det som gjør inntrykk, er at du befinner deg ansikt til ansikt med urkristendom. Det virker sterkt følelsesmessig, men også intellektuelt forstår du at du er i møte med røttene, forteller han.

– Hva er de sterkeste religiøse kreftene på det afrikanske kontinent i dag?

– Utviklingstrekkene er mange, så jeg vil ikke være bastant. Den afrikanske teologien fester seg dypere som et felles tankegods. Jeg tror de karismatiske superkirkene er et blaff. Islam har en dypere tradisjon og er en fredens religion som er forstyrret av islamister og jihadister. Som jeg har sett den, er den tradisjonsrik, mild og lite utagerende og går verken fram eller tilbake. De tradisjonelle kirkene er der som de nær sagt alltid har vært. Kristendommen står sterkt, og går ikke tilbake.