Om dåp og eksklusjon av unge i Jehovas vitner

Hilde Langvanns artikkel «Korrigering vedrørende ekskludering av mindreårige» i VL for 31.10 fortjener selv en korrigering. Siden jeg har tjent som eldste i 56 år før jeg ble ekskludert på grunn av kritikk mot det styrende råd, har jeg kunnskap om det hun skriver om.

Det er riktig som professor Endsjø sier, at «Ekskludering av mindreårige er samtidig ikke en utbredt praksis blant Jehovas vitner». Men «at reglene ellers hypotetisk åpner for ekskludering av mindreårige», er ikke riktig. Jeg kjenner til flere tilfeller hvor mindreårige har blitt ekskludert, den yngste var 13 år. Eksklusjon av mindreårige er ikke bare hypotetisk.

Ikke motivert av frykt og press

Det er riktig som Langvann sier, at vitnenes litteratur i de senere år har oppmuntret barn til å bli døpt, og dette er svært uheldig. Men hennes beskrivelse av motivene for at noen vil la seg døpe, at dåpen ikke er et frivillig valg, er uriktig. Barn blir undervist i Bibelens lære av foreldrene, og de blir tatt med på møtene i menigheten fra de er små. En menighet fungerer normalt som en stor familie, hvor de enkelte tar vare på hverandre og støtter hverandre. Dette innbefatter også barn, som får anledning til å være sammen med andre barn og til å få en normal utvikling.

Vitnenes litteratur oppfordrer foreldre til å lære barna til å ta riktige standpunkter av egen fri vilje, til å utvikle et personlig forhold til Gud og til å følge Bibelens normer. I de årene jeg har vært et vitne, har jeg kjent og hatt nær kontakt med hundrevis av barn og ungdommer. Og jeg vil si at Langvanns beskrivelse av press og frykt som motiver for å bli døpt, ikke stemmer med virkeligheten.

Ikke i et eneste tilfelle hvor jeg har hatt en slik samtale med en ungdom, har jeg fått noen antydning om at det er press eller frykt som er hans motiv for å bli døpt. Tvert imot har det vært klart at ungdommenes motiver har vært kjærlighet til Gud og ønsket om å vise denne kjærlighet ved å la seg døpe

Før en person blir døpt, vil tre eldste på forskjellige tidspunkt ha en lengre samtale med dåpskandidaten, hvor Bibelens grunnleggende lære blir drøftet. De eldste vil på denne måten forvisse seg om at vedkommende har tatt et personlig standpunkt om å tjene Gud, og at han virkelig forstår hva innvielse og dåp innebærer. Ikke i et eneste tilfelle hvor jeg har hatt en slik samtale med en ungdom, har jeg fått noen antydning om at det er press eller frykt som er hans motiv for å bli døpt. Tvert imot har det vært klart at ungdommenes motiver har vært kjærlighet til Gud og ønsket om å vise denne kjærlighet ved å la seg døpe.

Respekten bør være gjensidig

Langvann skriver at det at reglene for eksklusjon faktisk eksisterer, «gjør at medlemmer føler seg presset til å bli værende i trossamfunnet». Langvann har her et poeng når det gjelder en liten gruppe vitner. Det er de som ikke har funnet seg til rette og som vil forlate samfunnet. Konsekvensen av dette er at hele deres familie, unntatt de som de bor sammen med, og alle deres venner, vil bryte enhver kontakt med dem. Dette kan være et press mot i melde seg ut.

De venter imidlertid at andre skal respektere dem for deres tro, og derfor burde de også respektere en person som ønsker å forlate trossamfunnet

Flertallet av vitnene føler seg imidlertid ikke presset til å bli værende i trossamfunnet. De har sine nære venner i menigheten, og de har en ubrytelig tro på at dette er den sanne religion. De kunne ikke tenke seg å leve på noen annen måte enn det vitnene gjør. De venter imidlertid at andre skal respektere dem for deres tro, og derfor burde de også respektere en person som ønsker å forlate trossamfunnet.

Det finnes verken en bibelsk eller logisk grunn for at vitnene skal bryte all kontakt med en person som har forlatt menigheten. Men dette er noe som det styrende råd har funnet på, og som alle vitnene må følge.