Nå har jeg sittet stille i båten lenge nok
SAMLIVSETIKK: Selv da jeg trodde at mitt homofilisyn var avgjørende for min egen frelse, burde jeg ikke da vært villig til å gi mitt evige liv for å gi mot og håp til en fortvilet homofil?
DEN SMALE STI: Det å holde fast på bibelske sannheter som var på kant med vår tid, ble nesten en bekreftelse på at jeg var på rett vei. Jeg holdt derfor lenge fast på at ekteskapet var ment for mann og kvinne, og at det å leve ut sin homofile legning var synd, skriver Silje Sjøtveit, her fotografert hjemme i Austbygde i Tinn.
Foto: Marit Mjølsneset
Helt siden jeg høytidelig mottok min første nattverd på begynnelsen av 90-tallet, har jeg vært opptatt av å både tro og leve rett som kristen. Enda jeg kom fra et skikkelig fint ungdomsarbeid i Ski menighet, så ville jeg noe mer. Så jeg valgte å gå et år på bibelskole med Ungdom i Oppdrag. Det ble begynnelsen på 10 år i frikirkelighet med mye undervisning om hvordan jeg skulle leve som kristen. I disse kretsene var det også viktig å se på hele Bibelen som inspirert av Gud, og ikke la seg rive med av strømninger som til enhver tid preger samfunnet vårt.
Slik endret jeg ståsted
Det å holde fast på bibelske sannheter som var på kant med vår tid, ble nesten en bekreftelse på at jeg var på rett vei. Dette gjaldt også i samlivsspørsmålet, og jeg holdt derfor lenge fast på at ekteskapet var ment for mann og kvinne, og at det å leve ut sin homofile legning var synd. Dette ble presentert som et frelsesspørsmål, så jeg våget ikke (for min egen frelses skyld) å gå på akkord med disse bibelversene.
Bestill abonnement her
KJØP
