Hva kan kirkerommet romme?

HIMMELENS DRONNING: Jeg er usikker på om den argumentasjonen Fiske benytter, i det hele tatt kan sette noen grenser for hva som kan fremføres i en kirke.

KUNST I KIRKER: Biskop Fiske synes å mene at en eventuell konflikt mellom et kunstnerisk uttrykk og troen blir løst ved at kirkerommet svarer på, og eventuelt også korrigerer, stykkets innhold. Jeg tror denne argumentasjonen er vanskelig å bruke, skriver Halvor Nordhaug.
Publisert Sist oppdatert

Takk til min gode kollega, biskop Solveig Fiske, for hennes respons (VL, 23.09) til mitt innlegg om stykket Himmeldronningen (VL, 19.09). Fiske er «enig i at det er enkelte utsagn og fortolkninger i stykket som er problematisk, og det er forståelig at det skaper debatt om hvorvidt dette egner seg for fremføring i et kirkerom.»

Hennes hovedargument for at stykket likevel ble vist i kirken, er at utsagnene i Himmeldronningen ikke stod alene, slik jeg hevdet i mitt innlegg. Fiske skriver: «Jeg mener … at fremføringen ikke blir stående alene når den er satt opp i en kirke. Alle utsagnene blir fremført på et særskilt sted som formidler troen igjennom hele sin arkitektur og interiør.»

Vanskelig argumentasjon

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP