Verdidebatt

Kampen om fosterets rettigheter skjer i lovverket

ABORT: Det kan fortsatt være KrFU som viser vei inn i en fremtid som tar alle menneskers verdi på alvor.

KrFU-leder Hadle Bjuland argumenter i Vårt Land 13. september for at det er fullt mulig å kombinere en prinsipiell tilslutning til at fosteret har rettigheter med en aksept av dagens abortlov. Vi er glade for at dette spørsmålet reises fordi det gir oss mulighet til å reflektere over hvordan menneskets verdi uttrykkes gjennom lovverket.

En stor folkebegevelse

Da hovedtrekkene i dagens abortlov ble vedtatt i 1978, var det stor uenighet gjennom hele samfunnet om hvordan de ulike hensynene i abortloven skulle veies. «Folkeaksjonen mot fri abort» er en av de største folkebevegelsene i nyere historie. Over 600.000 mennesker skrev under mot liberalisering av abortloven i 1974. Til grunn lå en solid, prinsipiell argumentasjon om at menneskets verdi er ukrenkelig og at denne verdien ikke kan reduseres på bakgrunn av egenskaper. «Fra befruktningen til alderdommen er det samme levende individ som utvikler seg, modnes og dør» (fra Lejeunne-erklæringen som Menneskeverd baserer seg på).

En naturlig konsekvens av forståelsen av fosteret som et menneske var at fosteret – som alle andre mennesker – har del i grunnleggende, naturlige rettigheter. Helt konkret var dette knyttet til retten til liv. Uten rett til liv er andre menneskerettigheter nødvendigvis overflødige. Overbevisningen om at mennesket er et individ med tilhørende rettigheter hører uløselig sammen med abortlovens utforming.

Det er heldigvis å bevege seg fremover å tilkjenne mennesker av alle grupper grunnleggende rettigheter og vern mot diskriminering

Det er i lovverket at kampen for rettigheter må kjempes – uansett hvor vanskelig det kan virke. Vi har hørt mange appeller fra KrF-ere som har vist til historiske eksempler som illustrerer dette: William Wilberforce sin kamp mot slaveriet og den enslige Gjert E. Bonde fra Samfunnspartiet som sto opp mot innføringen av statlig sterilisering på 30-tallet, er blant de hyppigst brukte. Og de har helt rett i at dette er gode sammenlikninger, fordi for begge var det umulig å akseptere at loven ikke gjenspeilet det menneskesynet de sto for – at mennesket har en ukrenkelig verdi og at denne må beskyttes av samfunnet. Kjernen i enhver kamp for økte rettigheter er gjennomslag i lovverket. Man kan derfor ikke gi opp kampen for gjennomslag i lovverket uten samtidig å svekke kampen for fosteret rettigheter.

Loven har normativ kraft

Bjulands parti har gjennom snart 45 år ikke akseptert et skille mellom partiets menneskesyn og lovens utforming. Loven har normativ kraft, og den gjenspeiler samfunnets syn på mennesket. Dagens lov uttrykker et menneskesyn der mennesket får gradvis større verdi utover i svangerskapet. Dette er det i grunn ingen uenighet om mellom ulike fløyer i abortdebatten. Spørsmålet er hvorvidt man ser dette som et problem. Historisk har man med vårt menneskesyn sett et slikt gradert menneskeverd som uforenlig med et prinsipielt syn på menneskets verd fra unnfangelsen.

Bjuland påpeker at det er vanskelig å finne gode alternativer til dagens abortlov i Norge og mener at vi ikke har noen gode forbilder for hvordan dette skal løses. Bjuland holder – slik vi forstår han – døra på gløtt for at det finnes bedre alternativer. Vi mener at løsningen på konflikten mellom det prinsipielle og det pragmatiske ligger et annet sted enn i hans konklusjon. Heller enn å akseptere dagens abortlov, noe som innebærer en aksept av at fosteret ikke har rett til liv de første 12 ukene, kan KrFU kan holde fast ved sitt prinsipielle standpunkt som er en naturlig konsekvens av dette menneskesynet. Dette vil også være det beste utgangspunktet for motstanden mot en videre liberalisering av loven. Samtidig utfordrer vi KrFU til å gjøre det enhver offensiv motbevegelse gjør i tilsvarende situasjoner: Gjøre et kreativt arbeid med å utvikle bedre politikk enn i dag for å styrke fosterets rettigheter, samtidig som man jobber med å få ned aborttallet.

KrFU kan fortsatt bane vei

Det er heldigvis å bevege seg fremover å tilkjenne mennesker av alle grupper grunnleggende rettigheter og vern mot diskriminering. Det kan fortsatt være KrFU som viser vei inn i en fremtid som tar alle menneskers verdi på alvor. Da må vi også ta kampen i lovverket, og en konsekvens av det er å arbeide for en lavere abortgrense enn i dag.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt