Vi skal styrke kampen for det ufødte liv

Når jeg leser Stærk og Selbekk sitt innlegg i forbindelse med mitt utspill i VG, blir jeg oppgitt over Menneskeverd sin manglende forståelse av forskjellen på et politisk parti og en interesseorganisasjon, og forskjellen på prinsipper og praktisk politikk.

[ Ny abortstrid i KrFU: Foreslår å frede abortgrense ]

Menneskeverd hevder jeg «setter strek over 40 års argumentasjon om at fosteret er et menneske og har del i menneskeverdet». Jeg kommer aldri til å gi opp kampen for det ufødte liv, det er partiets DNA, men jeg erkjenner at den kampen må kjempes med andre politiske virkemidler.

Jeg er imot abort

La det være klart. Det er ingen i KrF eller i KrFU som har tatt til orde å fjerne prinsippet om at menneskets ukrenkelige verdi starter ved unnfangelsen. Det ligger fast. Mitt forslag til KrFUs landsmøte går ut på å aktivt kjempe imot utvidelse av dagens selvbestemmelse, istedenfor å aktivt kjempe imot dagens selvbestemmelse.

Jeg blir oppgitt over Menneskeverd sin manglende forståelse av forskjellen på et politisk parti og en interesseorganisasjon, og forskjellen på prinsipper og praktisk politikk

Jeg meldte meg, i likhet med mange andre, inn i KrF fordi jeg tror alle mennesker har en uendelig verdi – også det ufødte liv. Det er fortsatt min drivkraft for å være med i politikken. Jeg er imot abort, mener det er moralsk galt. Samtidig meldte jeg og mange andre oss også inn i KrFU for å skape endring.

Vi har ikke bedre alternativ

Jeg er nødt til å stikke fingeren i jorda, og innrømme for meg selv og andre, at jeg ikke ønsker at KrF skal ta en omkamp på dagens selvbestemmelse. Det er fordi jeg erkjenner at vi ikke har et bedre alternativ, og at kampen for det ufødte liv må kjempes med tiltak som faktisk får ned aborttallene. Det har vært en vanskelig beslutning å ta.

KrF sin oppgave er ikke primært å være en stemme, vi er et politisk parti som skal flytte politikken

I innlegget til Menneskeverd blir KrF en rekke ganger beskrevet som en «stemme», og de argumenterer for at KrF skal innta politiske standpunkter for holdningene sin skyld. KrF sin oppgave er ikke primært å være en stemme, vi er et politisk parti som skal flytte politikken. Hvis ikke KrF har løsninger som er aktuelle og relevante for velgerne, hjelper det lite med prinsipper. Da blir vi stående utenfor Stortinget og rope, fremfor å sitte i stortingssalen og påvirke den faktiske politikken. Vår oppgave er å lage politikk både for de vi er enige og uenige med. Og så er jeg glad vi har interesseorganisasjoner som Menneskeverd, som løfter den prinsipielle debatten.

Jeg vil ha slutt på KrFs tåkelegging av abortspørsmålet. I dagens partiprogram står det at «vi vil ha en ny lov som sikrer fosteret større rettsvern enn i dag», men vi kan ikke beskrive hva det betyr i praksis fordi partiet er delt – og vi har ikke våget å ta debatten i frykt for avskalling. Når vi er utydelige, lar vi våre meningsmotstandere få lov til å definere forslaget vårt som et totalforbud mot abort. Det stemmer ikke.

Jeg vil ha slutt på KrFs tåkelegging av abortspørsmålet

Ved valget i 2021 ble våre abortformuleringer testet, og vi lyktes ikke med å fortelle velgerne hva vårt primærstandpunkt var. Abortsaken er altfor viktig til å tåkelegges. Min ambisjon er at det skal være krystallklart for enhver velger hva KrFs primærstandpunkt er.

Det siste vi trenger er uro rundt dagens selvbestemmelse

Når vi nå har partier på Stortinget som vil utvide retten til fri abort til uke 18 og 22, er det siste vi trenger å skape mer uro rundt dagens selvbestemmelse. Det frykter jeg vil være siste dråpen for å få en enda mer liberal lov enn dagens. Vi skal lage konkrete forslag for hvordan vi skal få ned aborttallene – blant annet forebyggende og holdningsskapende tiltak, som vi vet har dokumentert effekt.

Det er ikke kampen mot dagens abortlov som er KrFs sjel, det er kampen for de ufødde. Synet på menneskets ukrenkelige verdi ligger fast, men i 2022 er et kristendemokratisk parti nødt til å navigere i den politiske situasjonen og lage politikk som gjør at vi kommer nærmere målet: å få ned aborttallene.

Et «nødvendig onde»

Dagens abortlov er langt ifra perfekt, og for meg med mitt menneskesyn medfører det en rekke etiske dilemmaer å ikke aktivt kjempe imot den. Likevel erkjenner jeg at jeg ikke har et bedre alternativ. Kall det gjerne et «nødvendig onde». Jeg må til syvende og sist innrømme for meg selv, at selv om jeg ikke liker det, tror jeg ikke noe annen lov ville vært bedre, eller at jeg ikke har noe samfunn å vise til, hvor det har vært en suksess å stramme inn.

Vi må bekjempe aborter med andre virkemidler enn innstramming av regelverket.

[ Berit Aalborg: «Ingen bør være overrasket over KrFU-leder Hadle Rasmus Bjulands siste abortutspill» ]