Verdidebatt

Hvordan forholdt Jesus og Paulus seg til tidens kjønnsroller?

UNDERORDNING: Jesus gikk så langt han kunne i oppvurdere kvinner innenfor rammene i det jødiske samfunnet. Kirkens historie viser at dette ikke ble fulgt opp.

Sofie Braut etterlyser de svarte tangentene og skriftgrunnlag for begrepene som behandles i Breisteins innlegg «Likestilling eller underordning»? Er det underordning som utgjør de svarte tangentene?

Hvordan forholdt Jesus og Paulus seg til tidens kjønnsroller?

Det er frigjørende å se hvordan Jesus og Paulus løftet kvinnen ut av tidens roller og behandlet henne som individ. Jesus viste at forholdet til ham er viktigst, ikke kvinnens sosiale status. To ugifte kvinner i Betania ble hans nære venner, og den ugifte Maria Magdalena fikk være del av Jesu følge. Da Jesus snakket med den samaritanske kvinnen ved brønnen, undret disiplene seg (Joh 4,27). Det var ikke passende for datidens menn. Ikke bare var hun kvinne, hun var også samaritaner, folk jødene ikke hadde omgang med.

Idealet for et meningsfylt kvinneliv var å være den gode mor, den lydige datter og den trofaste hustru

—  Live Danbolt Drange

Brøt med idealet for et meningsfylt kvinneliv

At Maria fikk sitte ved Jesu føtter og lytte til hans undervisning, var uhørt (Luk 10,39f.). Kvinnene var fritatt fra en del religiøse plikter. Hun var uren på grunn av menstruasjon og barnefødsler og måtte stadig gjennomgå renhetsforskriftene. Kvinnelig underordning var religiøst begrunnet og vanskelig å rokke ved. Idealet for et meningsfylt kvinneliv var å være den gode mor, den lydige datter og den trofaste hustru, idealer ikke alle kvinner i Jesu følge kunne oppfylle. Maria Magdalena var det første vitnet om oppstandelsen. Hun, som ikke nevnes hverken som datter, søster eller kone/enke til en mann, fortalte mennene at Jesus var stått opp.

Disiplene trodde henne ikke (Mark 16,11). En ed fra en jente eller en gift kvinne var ikke gyldig før far eller mann gav samtykke. Tre kvinner måtte til for at et vitneutsagn skulle ha gyldighet. At Maria Magdalena var en hovedperson i påskens hendelser, var revolusjonerende. Hvorfor valgte Jesus henne til å vitne om denne store hendelsen? Hva ville han formidle med det?

«Tie når menigheten samles»

Paulus forholdt seg også til kvinner som «likemenn». Priska og Akvilas var hans medarbeidere og nevnes sammen når Paulus hilser dem i brevene. Hun nevnes nesten alltid først, selv om det var vanlig å nevne mannen først. Paulus var opptatt av at ikke evangeliet skulle bli avvist på grunn av anstøt, og det satte begrensninger for friheten i Kristus. Kvinner kunne delta i forsamlingen når hun fulgte tidens krav til påkledning, å ha noe på hodet når hun ba eller talte profetisk (1. Kor 11,45).

.

1. Kor. 14,34 ff. trekkes ofte inn med referanse til Paulus kvinnesyn, at kvinnene skal tie når menigheten samles. Hva mener Paulus her? Han har beskrevet åndsgavene og skiller ikke mellom menn og kvinner i oppfordringen om å søke dem og å bruke dem når forsamlingen møtes. Begrenser han kvinnenes deltakelse? Eller handler det om orden?

Ordet som oversettes med «tale» i v. 34 har mange betydninger på gresk: Det betyr å tale, å snakke i motsetning til å være stille, og kan også bety skravle. Med erfaringen fra misjonsmarken kan en forstå den nye friheten kvinnene opplever ved å bli regnet med på lik linje med mennene. De forstår ikke alt som foregår, siden de ikke har hatt den opplæringen mennene fikk, og kan derfor ha begynt å stille spørsmål, eller å skravle med hverandre. Paulus opplevde at dette forstyrret undervisningen, og oppfordret dem til å spørre sine menn hjemme.

Å være hverandre underordnet

I hjemmet formaner Paulus ektefellene til å være «hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus» (Ef. 5,20). Paulus formaner mannen «elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den». Hva betyr underordning i ekteskapet i dag? Hvordan forstår nye lesere av Bibelen dette begrepet? Det er kanskje mer naturlig å snakke om å vise respekt i dagens kulturelle virkelighet? I Titus 2,5 er målsetningen med konens underordning at «Guds ord ikke blir spottet». Hvordan skal vi i dag leve et familieliv som gir mennesker lyst til å følge Jesus?

Bibelen er skrevet av menn og i stor grad om menn, kvinner skildres i forhold til menn og tjener stort sett menns behov og ønsker. Skriftene er fra forskjellige epoker, skrevet av forfattere med forskjellig kulturell bakgrunn og gir ikke et entydig kvinnesyn. Tekster peker i ulike retninger og kan grunngi motsatte syn. Det ser ikke alltid slik ut i den kirkelige debatt, kanskje fordi det stort sett har vært menn som har studert og fortolket Bibelen. Det har nok satt sitt preg på hva som har vært vektlagt i kristen undervisning og forkynnelse der kvinnene i stor grad har vært usynliggjort. En har til og med endret kjønn på kvinner med roller som ikke passer inn: Junia hilses som apostel av Paulus i Rom 16,7. Junia og Andriokus var et misjonærpar. Junia må ha vært en av de aller første misjonærene. Uredd og pågående havnet hun i fengsel. Oldkirken var ikke i tvil om at Junia var kvinne. På 1200-tallet ble det gjort noen filologiske krumspring som gjorde henne om til mann: Det fantes ikke kvinnelige apostler...

Bibelen er skrevet av menn og i stor grad om menn, kvinner skildres i forhold til menn og tjener stort sett menns behov og ønsker

Kirken fulgte ikke opp det Jesus og Paulus gjorde

Jesu behandling av kvinnene viser at han innenfor rammene i det jødiske samfunnet gikk så langt han kunne i å oppvurdere dem. Apostlene fulgte opp ved for eksempel å plassere dem i første rekke som vitner om oppstandelsen. Paulus gav kvinner viktige posisjoner. Kirkens historie viser at dette ikke ble fulgt opp.

Bibeloversettere formidler de bibelske tekstene til folk med annen kulturell bakgrunn. Bibelen kan ikke oversettes direkte til et nytt språk, en må forstå hva teksten formidler og finne de rette ordene slik at nye mennesker kan forstå betydningen for deres liv. Er en nøytral oversettelse mulig? Oversetteren leser teksten utfra sin kulturelle bakgrunn. Det er viktig å sette seg inn både i kulturen budskapet først ble formidlet til, og i kulturen Bibelen skal brukes i, for å formidle budskapet så nært som mulig det de første tilhørerne hørte og oppfattet.

Språk og kultur er ikke statisk, en må stadig oversette Bibelen på nytt for at nye lesere skal få del i det opprinnelige budskapet.

Mer fra: Verdidebatt