Løsrevne åndelige øvelser kan få negativ virkning på miljøet

Åndelige øvelser er kjent for at de kan forbedre viktige kognitive og sosiale ferdigheter som empati, kritisk tenkning og åpenhet. Nylig definerte FNs Agenda 2030 disse ferdighetene som avgjørende for å få til en bærekraftig utvikling.

Neste måned vil The Inner Development Goals (IDG), indre utviklingsmål, lansere sin onlineportal med verktøy og ressurser, inkludert meditasjonsteknikker og mindfulnessøvelser. Dette er et initiativ uten mål om gevinst, det har åpen kildekode, og skal hjelpe mennesker til å utvikle «transformerende ferdigheter for bærekraftig utvikling».

Men hvilken innvirkning kommer åndelighet egentlig til å ha på miljøbevegelsen?

Løsrevet fra settingen

Trolig svært lite, og sannsynligvis negativ – i hvert fall hvis vi tar utgangspunkt i den typen åndelige øvelser som presenteres i IDG. Her ligger vekten på å dyrke «indre», personlige kvaliteter og egenskaper, og maksimere produktivitet.

Det hele begynner hos individet, hennes ferdigheter og kvaliteter. Sosiale, «ytre» forhold og kontekst utover arbeidsgruppen, er ikke med i bildet. De 23 ferdighetene og kvalitetene som IDG-dokumentet lister opp, som å gi anerkjennelse, å skape sammen, kommunikasjonsevne, kritisk tenkning og å knytte ting sammen, er formulert på en slik måte at de mangler betydning utenfor en gitt sosial og historisk setting.

Man vil dra nytte av åndelige øvelser uten å stille spørsmål ved verdier og endre livsanskuelse

I IDG-dokumentet nevnes nesten ingenting om den forandringen i livsanskuelse som må til for å fremme de ferdighetene som angis. Derimot nevnes ofte maksimering av produktivitet og det enkelte individets kvaliteter. Begge deler er konsepter som blir utpekt som drivkrefter bak den vestlige kapitalismen.

IDG kan lene seg på forbilder i forretningslivet, der mindfulness brukes med stor suksess for å øke produktiviteten på arbeidsplassen. Tanken bak IDG er at man gjennom mentale øvelser legger grunnlaget for mer effektive arbeidsgrupper.

Forsterket selvopptatthet

Problemet med IDG og lignende initiativer, er at man vil dra nytte av åndelige øvelser uten å stille spørsmål ved verdier og endre livsanskuelse.

Misforstå meg rett: Mindfulness er en utmerket åndelig teknikk. Men når mindfulness er kulturelt tilegnet av vestlige og praktisert innenfor rammen av et allerede individualistisk samfunn, der mennesker ser på seg selv som i hovedsak autonome, kommer dette heller til å forsterke, enn fordrive den selvopptattheten som akkurat nå står i veien for miljøbevegelsen.

Videre har resultatet i vestlig kultur av å kombinere åndelige øvelser med økologi, ikke gagnet miljøet. Snarere tvert imot. Svermingen for meditasjon som dominerte miljøbevegelsen på 70-, 80- og 90-tallet, førte ikke til de samordnede løsningene på globalt nivå som ble lovet.

I stedet tenderte den, på en upraktisk måte, til å likestille økologi med selvutviklingsreiser og indre helbredelse. Det resulterte i fornyet menneskesentrerthet og navlebeskuende holdninger.

[ Miljøaktivist om indre utviklingsmål: – Kanskje kan indre ro føre til ytre endring ]

Klimafatalisme

De senere årene har flere framstående og innflytelsesrike miljøfilosofer oppfordret til mindfulness og meditasjon, deriblant Roy Scranton. Men Scranton har faktisk frarådet samordnede løsninger, og i stedet lagt vekt på å akseptere det uunngåelige.

Den svenske miljøaktivisten og kulturkritikeren Andreas Malm har kalt dette «klimafatalisme», og mener at dette er minst like skadelig som klimaforandringsfornektelse.

Uten disse sammenhengene, som omfatter familiebånd, men også animistiske tilnærminger, kommer åndelige øvelser til å fungere annerledes

Fellesskapshandlinger

Samtidig kan det ikke nektes for at åndelige øvelser som gående meditasjon, «walking meditation», virker for å øke empati og koble en person på sin følelse av samhørighet og ansvarlighet for sine omgivelser. Mange studier har vist at dette er sant.

Malm bestrider heller ikke at samfunn der slike øvelser er grunnleggende, tenderer til å være eksemplariske i å nære bærekraft og et generasjonsoverskridende perspektiv. Særlig tradisjonelle samfunn og urfolk holdes fram, og det med rette, som mer oppmerksomme på miljø enn samfunn som er strukturert av den vestlige globale kapitalismens verdier.

Men som urfolksforskningen har vist, brukes åndelige øvelser i tradisjonelle samfunn av en rekke grunner som ikke så lett kan underordnes produktivitet og selvutvikling. Det skjer i en setting av felles handlinger knyttet til bestemte steder, myter og forfedre.

Ofte mangler ritualene en «hensikt» utenfor gruppens historie, samvær og miljø. Uten disse sammenhengene, som omfatter familiebånd, men også animistiske tilnærminger, kommer slike øvelser til å fungere annerledes og vil framfor alt gi et annet resultat.

[ Lars Petter Sveen: Då han kom heim frå barnehagen, song han bordverset for den ateistiske familien sin ]

Trenger en forankring

Vil det si at det er umulig å kombinere økologi og åndelighet på en måte som kan anvendes i den vestlige verden i dag? Ikke helt. Åndelige øvelser kan forandre våre sinn, men bare dersom slike øvelser tillates å vokse på plass og i forhold til kravene som blir stilt av faste steder og deres innbyggere, menneskelige som ikke-menneskelige.

Faren å tro at det er selvutvikling og produktivitet som er avgjørende for at åndelige øvelser skal gagne bærekraft

Den nederlandske kulturkritikeren Peter Sloterdijk kaller denne typen åndelige øvelser for «gruppeøvelser». Gruppeøvelser ser forbi det atomistiske perspektivet som vektlegges i dagens selvhjelpsstrategi for meditasjon og mindfulness, en strategi som også gir seg til kjenne i IDG og lignende initiativer.

Videre ligner gruppeøvelser på ritualer ved at de først og fremst er estetiske. De er en måte å forankre forholdet til miljøet, og er ikke resultatdrevne i den betydningen som holdes fram av IDG.

Faren å tro at det er selvutvikling og produktivitet som er avgjørende for at åndelige øvelser skal gagne bærekraft. Her finnes det viktige lærdommer å trekke fra tradisjonelle samfunn, særlig når det gjelder hvordan deres åndelige øvelser passer inn i en større ramme av generasjonsoverskridende fortellinger og ritualer.