Kultur

Miljøaktivist: – Kanskje kan indre ro føre til ytre endring

MILJØ: Forskere mener vi trenger meditasjon og mindfullness for å redde verden. Biologiprofessor Dag O. Hessen er skeptisk.

– Egenutvikling og meditasjon kan i alle fall ikke gjøre situasjonen i verden verre.

Det sier fylkesstyrerepresentant Ingeborg Svare (18) i Trøndelag Natur og Ungdom. Utenfor Nidarosdomen i Trondheim gjør hun og fylkesleder Mark Rie Aagaard (18) seg klare til såkalt orgelmeditasjon – en rolig stund for tilstedeværelse og kontemplasjon inni kirka.

Utenfor er det ikke rolig: Det vrimler av folk; det er olsok og Olavsfest og oppholdsvær. I slik trengsel trengs kanskje nettopp meditasjon?

– Det skader ikke å prøve. For om vi fortsetter på akkurat samme måte som i dag, kommer vi ikke til å nå bærekraftsmålene, sier Aagaard.

For det er dét dette handler om: Et svenskledet initiativ har lansert fem såkalte «Inner Development Goals» – indre utviklingsmål – som skal supplere og akselerere bærekraftsmålene vedtatt i FN. Der FN-målene er kollektive og utadvendte, er egenutviklingsmålene basert på en tanke om at personlig, indre endring gir grobunn for etterlengtet verdensendring.

Og initiativet kommer ikke fra alternativfløyen: Med på laget er forskere fra Karolinska institutet, Lunds universitet, Stockholms universitet og Handelshögskolan i Stockholm. I september lanserer de et hefte og en nettportal med verktøy som skal hjelpe på veien. Blant disse er meditasjons- og mindfulnessøvelser.

SVT omtalte initiativet først.

– Vi er så opptatt av vårt eget, vi går rundt og stresser hele tida. Kanskje kan indre ro føre til ytre endring, sier Svare.

– Ta først på din egen maske, og hjelp deretter andre, sier de på flyet. Kanskje det er noe i det, sier Aagaard.

Kanskje det? De to miljøvernerne skal undersøke saken nå. De går inn i domkirka.

Men først: La oss høre hva en av initiativtagerne har å si.

Hjernen endrer seg

– Vi har alltid forstått at barns hjerner utvikler seg. Men med ny kunnskap om såkalt nevroplastisitet, forstår vi at hjernen fortsetter å utvikle seg i voksen alder også, sier forsker Jonathan Reams ved Pedagogisk institutt på NTNU.

Canadieren er en av initiativtagerne til Indre Utviklingsmål-prosjektet. Begrepet nevroplastisitet handler om at koblingene mellom hjerneceller og nerver endrer seg avhengig av miljø og erfaringer – dette i motsetning til hva forskere trodde før: At hjernen forble det samme, statiske organet gjennom livet.

Ta først på din egen maske, og hjelp deretter andre, sier de på flyet. Kanskje det er noe i det

—  Mark Rie Aagard (18)

– Når strukturene i hjernen endrer seg, handler det altså ikke om hva vi vet, men hvordan vi forholder oss til hva vi vet, sier førsteamanuensen.

– I hvilken grad er det vitenskapelig bevist at vi må endre våre indre liv for å vende verdens utvikling i en bærekraftig retning?

– Noe av forskningen er ganske robust. Annen forskning er mindre robust. Men det er mye medisinsk vitenskapelig dokumentasjon på at bønn, mindfulness-øvelser og meditasjon kan ha en helende effekt, sier Reams.

31.07.22, Olavsfest, Trondheim.
Kyiv kammerkor under Høymesse i Nidarosdomen.


Helligånd hver morgen

Og et harmonisk og tilstedeværende menneske – mener Reams – er klar over hvilken innvirkning det har på omgivelsene.

– Om du dyrker visse praksiser, bygger du en type indre tilstand som igjen skaper et godt rom rundt deg. Dette påvirker i sin tur forholdene til menneskene rundt deg, og samarbeidene du har med dem, sier han.

Selv har Reams bedrevet såkalt Eckenkar-meditasjon hver dag i 40 år.

To go faster, you need to slow down

—  Førsteamanuensis Jonathan Reams

– Folk spør meg hvordan jeg får til så mye. Da svarer jeg at alt koker ned til min egen åndelige praksis. Å være i kontakt med essensen av den hellige ånd hver morgen før jeg slår på pc-en – dét har hjulpet meg på flere måter enn jeg kan telle, sier han.

– Kritiske stemmer vil vel innvende at vi ikke har tid til å sitte ned og meditere for å redde verden. Hva svarer du dem?

– To go faster, you need to slow down, sier Reams.

– Smaker av guruvirksomhet

– Hva sier du, biologiprofessor Dag O. Hessen, har vi tid til å sette oss ned og meditere nå?

– Om du stiller spørsmålet på den måten, så har vi ikke det. Jeg nærer en dyp skepsis til alt som smaker av guruvirksomhet og begrepet mindfulness. Det er en ryggmargsrefleks, sier Universitetet i Oslo-forskeren.

Vi bør ikke søke mer spiritualitet og åndelighet, men en verdimessig orientering bort fra det materialistiske

—  Biolog Dag O. Hessen

«Svada» var Hessens første reaksjon da han hørte om de indre utviklingsmålene.

– Dette er ikke nok til å redde verden, det er vi vel alle enige om. Vi må ha lover, sanksjoner, regler, pisk og gulrot, sier Hessen.

Professoren er likevel klar på at også kulturelle, normmessige endringer trengs. Dermed er han ikke bare blankt avvisende til det svenske initiativet.

– Vi bør ikke søke mer spiritualitet og åndelighet, men en verdimessig orientering bort fra det materialistiske. Slike utviklingsmål kan være ett av svært mange bidrag til en nyorientering, sier han.

Selv har Hessen sans for koronatidas dreining bort fra storforbruk, mot friluftsliv og oppmerksomhet om de nære ting.

– Vi trenger en bevisstgjøring om hva som står på spill, for å katalysere en politisk prosess, sier han.

Han påpeker at normendringer kan inntreffe raskere enn man ser for seg. Innføringa av røykeloven er ett eksempel.

– Et annet eksempel er vegetar-kosthold. For ikke lenge siden ble man så å si stilt til veggs som et new age-sektmedlem om man spiste vegetarisk. I dag er det biffspiserne som må forsvare seg, sier han.

– Mer samlet etterpå

Og kanskje er også meditasjons-begrepet blitt mer stuereint? For dét Den norske kirke kaller orgelmeditasjon, er i virkeligheten en kort gudstjeneste med mye musikk. Og den er virkelig intens, lyden som skapes i de gedigne Steinmeyer-orgelpipene i Nidarosdomen.

Synsinntrykkene er heftige, de òg. Lyset i glassmaleriene, søylene som strekker hals, og den digre, lysende jordkloden som roterer fra takhvelvet: Et kunstverk plassert i domen i anledning Olavsfestivalen, Gaia av kunstner Luke Jerram.

På pinnestoler under kloden sitter Natur og Ungdom-aktivistene. De lytter og ser; de sanser. Ingeborg Svare lukker øynene. Helt, helt stille, sitter hun.

Så stilner musikken. Aagaard og Svare reiser seg og går.

I trengselen utenfor kirka står de to i ro.

– Kloden i taket var kul. Og det er inspirerende med orgel. Denne halvtimen gikk fort, sier Aagaard.

– Jeg kjenner meg mer samlet etterpå, sier Svare.

30.07.22 Olavsfest, Trondheim. Bilder fra gudstjeneste og arrangementet Orgelmeditasjon og av to Natur og Ungdom medlemmer som ble med på arrangementet. 
Navn:

Mediterende kommunestyre

Men blir det meditasjon på neste Natur og Ungdom-møte? Nja.

– Man kan ikke tvinge folk til indre ro. Meditasjon og pusteøvelser er nok enklere å innføre i skole- enn jobbsammenheng, sier Svare.

– Man kan ikke bare gå til kommunestyret og be dem meditere. Men i beste fall hadde de kanskje tatt bedre miljøvalg med meditasjon, sier Aagaard.

Dessuten: Meditasjon kan definitivt hjelpe mot klimaangst, mener aktivistene.

– Ytre systemendring og indre, personlig endring utelukker ikke hverandre, sier Aagaard.

Svare er enig:

– Om vi slapper av og tømmer hodet, kan vi bli mer effektive i organisasjonsarbeidet vi gjør for miljøet.

---

Utviklingsmål

  • FNs bærekraftsmål er 17 hårete mål for en bedre verden fram mot 2030. Målene ble vedtatt i FNs generalforsamling i 2015. Eksempelvis er mål nummer én å utrydde fattigdom, og mål nummer 13 å stanse klimaendringene.
  • Et svenskledet initiativ har lansert «indre utviklingsmål». Ambisjonen er at hver enkelt av oss skal utvikle de indre egenskapene og verdiene initiativtagerne mener vi trenger for å løse verdens problemer.
  • De indre utviklingsmålene er delt i fem kategorier: Forholdet du har til deg selv, kognitive evner, omsorg for andre og verden, sosiale evner, og evner til å skape endring.
  • De fem målene inneholder en rekke undermål, formulert som personlige egenskaper. Hovedmålet om omsorg har for eksempel kvaliteter som medfølelse og ydmykhet som undermål. Målet om kognitive evner har undermål som kritisk tenkning og meningsdannelse.

Kilder: Store norske leksikon, Inner Development Goals

---

Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur