Fører Hellig Olav til høyreekstremisme?

Jeg både skvatt i stolen og satte kaffen i halsen da jeg leste Vårt Land forleden dag. Fører Hellig Olav til høyreekstremisme? Gjennom Den norske kirke og Nasjonaljubileet 2030? For nettopp det skriver førsteamanuensis Gyrid Gunnes ved VID i kronikken «Kirkens 1030-markering må tone ned betydningen av jubileet».

Regjeringen Støre, Den norske kirke, Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Nord universitet, Den katolske kirke, landets fylker og mange flere mobiliserer til en storstilt feiring av både kristningen av Norge og selve nasjonen Norge. En tiårsfeiring som allerede er i gang og som når høydepunktet til Olsok 2030 – før det hele avsluttes etter markeringen av helgenkåringen 3. august 2031. Mener Gunnes virkelig at resultatet av dette munner ut i en «styrking av høyreekstrem virkelighetsforståelse?» Om dette hadde hatt med virkeligheten å gjøre, burde vi alle sammen følge Human-etisk forbunds ønsker om å pakke sammen og glemme hele greia. Jamfør Christian Lomsdalens utspill i sommer om å tone ned det kristne i tusenårsfeiringen og i stedet legge vekt på samlingen av Norge.

[ Svært få ungdommer vet hva de skal gjøre hvis venner blir radikalisert ]

Gunnes’ påstand stemmer ikke

Ønsket mitt er ikke å lese Gyrid Gunnes med et «skjevt blikk», men gjengi hennes egne ord og forsøke å forstå hva hun egentlig mener og hvem hun egentlig kritiserer. Hun frykter at en kirkelig markering av Stiklestad ikke handler om det å følge Kristus i dag, men at man «heller gjenfortelle[r] en høyst problematisk fortelling om betydningen av slaget for tusen år siden».

Dét er enkelt å være enig med henne i. Men så påstår hun at historiesynet Den norske kirke benytter, «er i dag foreldet og utdatert innenfor akademisk historiefaglig arbeid. […] Siden har historiefaget utviklet seg til å forstå historiske hendelser som et resultat av komplekse og motstridende prosesser. [Derfor…] bør slaget ved Stiklestad dypest sett forstås som irrelevant for at kristendommen kom til å bli den dominerende religionen i Norge.» Dette er selve premisset i Gunnes resonnement. Og det stemmer rett og slett ikke, for alle de viktige aktørene har en oppdatert og vitenskapelig historieforståelse.

Vi vet godt at historie er mer enn «sterke menn». Se gjerne nettstedene stiklestad.no, nidarosdomen.no, kirken.no og publikasjoner fra Nord universitet og NTNU. Vi er samstemte i en vitenskapelig historie- og virkelighetsforståelse.

Vi vet godt at historie er mer enn «sterke menn»

Hvem gjør dette?

Gunnes’ «tøffeste» slutning ut fra dette, er at «kreftene» som Den norske kirke styrker i sin forberedelse opp mot nasjonaljubileet, er høyreekstremismen: «Disse kreftene har et religionssyn som forstår religion som stabil og evig, og hvor kristendommen er «god» og islam er «dårlig». Dermed blir endring umulig. Ved å fremstille det som at det går en ubrutt linje fra Olav Haraldssons religion til dagens Den norske kirke, spiller Den norske kirke i praksis ballen i målet til de høyreekstremes religionsforståelse». Videre skriver hun at «Det er avgjørende at Den norske kirkes ledelse i planleggingen av 2030-markeringen hever blikket fra spørsmålet om egeninteresse og behovet for å være folkelig, og avstår fra å gi metafysisk og institusjonell legitimering til et høyreekstremt syn på kristendommen som en uforanderlig og moralsk høyverdig religion».

Da spør jeg: Hvem i all verden i Den norske kirke mener Gunnes at gjør dette? Hvem gir metafysisk legitimering til høyreekstremismen? Hvem i kirken eller universitetene fremstiller islam som dårlig? Jeg vet ikke av noen.

Slik jeg forstår Gunnes, mener hun at vi i dag, gjennom å feire kristningen og nasjonen Norge, selv bedriver systematisk undertrykking av alle som ikke tilhører den etnisk norske majoritetsbefolkningen. Da kan ikke Gunnes ha lest noen av grunnlagsdokumentene for «Norge 2030». Og de er kun et tastetrykk vekk. Alle dokumenter gjennomsyres av en inkluderende holdning til alle grupper i det norske samfunnet.

Hvem gir metafysisk legitimering til høyreekstremismen? Hvem i kirken eller universitetene fremstiller islam som dårlig? Jeg vet ikke av noen

Stor skivebom

Gunnes’ påstander er meget sterke, men ikke holdbare. Derfor spør jeg videre hvem hun da egentlig kritiserer? Og jeg finner ikke svar. Hvem er motstanderen hennes? Hvem er det som «styrker høyreekstremistiske krefter»? Den eneste hun nevner er «Den norske kirke». Er det da preses Olav Fykse Tveit og Nidaros biskop Herborg Finnset hun tenker på? Er det kanskje Stiklestad prosti og Stiklestad menighet? Er det de ulike miljøene som har jobbet med Olavsarven rundt om i alle landets elleve bispedømmer? Eller kanskje miljøet i Nidarosdomen som har jobbet med liturgier og gudstjenester siden opptakten til 900-årsjubileet på 1920-tallet? Jeg kjenner alle disse nokså godt, og kan forsikre om at det er skivebom. Er det da kanskje Nord universitets forskningssatsing sammen med Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Falstadsenteret, NTNU, UiO, MF hun er «ute etter»? Like stor skivebom.

[  Ektepar blant fem bispekandidater: – Vil ikke bli noe vondt blod ]

Baker for smed

Men den som også leser avisen Dagen, kan komme inn på et annet og kanskje bedre spor. For da den berømte katolske konvertitten, professor emeritus Bernt Oftestad, skrev kronikk der nå på torsdag, da ante jeg en skikkelse som passer meget bedre som Gyrid Gunnes’ fiendebilde enn det Den norske kirke gjør. Og uten å ha spurt ham, tror jeg han er helt enig i det.

Oftestad lovpriser Den norske kirkes 900-årsfeiring på Stiklestad i 1930, dette «var en kirke som var sakramentalt forankret og nasjonalt samlende. Det norske folk var et kristent folk. Slik ble 1800-tallets romantiske ide om folket kristnet og lagt til grunn for en nasjonalreligiøs syntese.» Den norske kirke pr. i dag, derimot, er ifølge Oftestad «ikke lenger folkets overordnede livshorisont og moralske veiviser. Det er den moderne liberalisme som nå gir de avgjørende verdier og ideal.» De gamle, nasjonalkirkelige verdiene, er det ifølge Oftestad altså Den katolske kirke som nå har.

Derfor ber jeg Gyrid Gunnes med dette om ikke å rette baker for smed. Påstandene hennes om Den norske kirke har intet hold i virkeligheten, og er det «egentlig» Den katolske kirke hun er ute etter, så vær i det minste så redelig å si det åpent, uten å bruke Den norske kirke som stråmann eller karikatur.