HEF advarer mot «for kristen» 2030-markering

Mandag skrev Vårt Land at barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe – som også styrer trosfeltet – nå har fått ansvaret for tusenårsmarkeringen av Slaget på Stiklestad i 2030.

Dette får Christian Lomsdalen, leder i Human-Etisk Forbund (HEF), til å reagere.

– Jeg oppfatter at Toppe er mer opptatt av det kirkelige jubileet og enn det fellesskapsjubileet plattformen antyder. Det er viktig å huske på at Norge har mangfoldige kulturarver som sammen har bygget det Norge vi har i dag.

Han sikter til Hurdalsplattformen, der det står at «regjeringen vil sørge for at 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad blir en nasjonal markering». Mens HEF-lederen tolker dette dit hen at regjeringen lover en feiring som også speiler et nasjonalt mangfold, frykter han at den nye festarrangøren vil vie all oppmerksomhet mot kristendommen.

Lomsdalen er skeptisk dersom jubileet blir en enhetlig feiring av et kristent Norge. Han frykter en markering som ikke reflekterer det norske mangfoldet.

Uheldig forskyvning

Lomsdalen synes derfor det er påfallende at ansvaret for jubileet har forflyttet seg fra kulturministerens bord og over til trosminister Toppe. Selv om hun til Vårt Land mandag sier hun ønsker «en folkelig markering av jubileet», mener HEF-lederen han selv og en Sp-politiker kan legge to ganske ulike ting i akkurat det.

– Det er vanskelig å se Kjersti Toppes plutselige ansvar for dette uten også å se på uttalelsene til Vedum under valgkampen. Senterpartiet har et tradisjonelt fokus som de gjerne knytter til den kristne kulturarven. Derfor er det lettere å mistenke at SP også vil stå for feiring sentrert rundt kristendommen.

Senterpartiet har ivret mest for en real markering. Ønsket om en storstilt markering av 1000-årsjubileet var til og med en av partiets valgkampsaker i fjor høst, og de fikk den også inn i regjeringsplattformen.

– Det er en så helt definerende hendelse i vår nasjons historie og vår nasjons selvbilde, at en stormarkering må på plass, sa Trygve Slagsvold Vedum til Vårt Land ni dager før fjorårets stortingsvalg.

[ Forfatter mener norsk litteratur trenger «sensitivitetslesere»: – Absolutt nødvendig ]

---

Feiring i stort format

• Slaget ved Stiklestad i 1030 anses som en milepæl for innføring av kristendom i Norge.
• Kong Olav Haraldsson falt i slaget og ble senere erklært som helgen. Hendelsen fikk stor betydning for Norges utvikling.
• En rekke aktører er i gang med å forberede seg på et stort nasjonaljubileum i 2030.

---

[ Teolog foreslår å bruke «hen» om Gud: – Mer inkluderende ]

Mangefasettert arv

Human-Etisk Forbund er opptatt av at begrepet kulturarv kan bety så mangt. Etter livssynssamfunnets landsmøte november i fjor, kom de med en uttalelse der de argumenterer for hvorfor kulturarv «dekker både materiell og immateriell kultur, og peker på hva som har vært viktig for folk i landet over tid». Lomsdalen og HEF mener det er maktpåliggende at jubileet vier plass til dette mangfoldet av kulturarver.

– Ettersom det er lagt opp til at dette skal være et nasjonalt jubileum, er det viktig at de ulike kulturarvene er en del av dette – ikke bare den kristne.

Det som for Lomsdalen står igjen som det viktigste, nå 992 år senere, er ikke selve kristningen av Norge, men hvor definerende slaget var for samlingen av og historien om Norge.

– Dette handler om norsk kulturarv frem til nå, og ikke bare den religiøse.

– Det var med dette slaget Norge ble kristnet. Det er vel da naturlig at kristendommen får litt plass?

– Det vil den automatisk få, det kommer vi ikke utenom. Men fokus bør være at Norge har bestått som ett rike i 1000 år. Men Norge er og har alltid vært mye mer enn det. Det er som med KRLE-faget i skolen: kristendommen vil nødvendigvis få mer plass, men den kan ikke bli altoverskyggende og favorisert.

Avviser kritikken

Tros- og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) skriver i en e-post til Vårt Land at regjeringen vil løfte fram både den kristne og humanistiske kulturarv.

– Dette skal ikke bli et jubileum bare for spesielt interesserte og arrangementer bare rundt Stiklestad. Ulike andre lokale markeringer kan styrke kunnskapen vår, både om Olavsarven og selve slaget, men også om hva dette har betydd for Norge, kulturarv og nasjonsbygging, skriver Toppe.

– Samtidig regnes slaget på Stiklestad som en milepæl i kristningen av Norge, så det vil selvfølgelig være naturlig at den kristne delen av kulturarven vår får en viktig plass i jubileet, legger hun til.