Gudstjenester hører også hjemme på NRK

Radiogudstjenesten på NRK har gått hver søndag i alle år. Hundretusener har skrudd på radioen til kirkeklokker, bønn, bibeltekster, salmesang og preken fra kirker over hele landet.

Ved de største høytidene og spesielle hendelser, har folk også fått være med gjennom TV-skjermen. Nå blir det fast kost – hver søndag skal det sendes gudstjeneste på NRK. Dette vekker reaksjoner. Mange setter stor pris på endringen. Jeg er en av dem.

Ikke alle uttrykker like stor glede som meg over denne nyheten. Human-Etisk Forbund (HEF) er blant dem som problematiserer TV-sendingene. De peker på at dette er en favorisering av kristendommen og etterlyser mer mangfold om tro og livssyn. Det siste er det lett å være enig i. Det er fortjenstfullt av NRK å markere id, som for eksempel i programmet «Festen etter fasten». Dette er imidlertid et mer program med mer vekt på underholdning og folkeopplysning, mye som «Kvelden før kvelden» på lille julaften.

[ Kjersti Toppe om gudstenester på NRK: – Flott, rett og rimeleg ]

Nærkontakt med levende tro

Det er naturlig at det blir debatt om dette. En slik samtale er viktig. HEF etterlyser mer mangfold og at NRK skal være livssynsnøytral – i et livssynsåpent samfunn.

Jeg er enig i det første, men ikke i det siste. I et livssynsåpent samfunn, må også NRK være livssynsåpen. Det medfører også nærkontakt med levende tro. Hvis NRK skal ivareta sitt brede samfunnsoppdrag, går det ikke med berøringsangst overfor tro. Det er fort gjort at livssynsnøytralt blir til livssynstomt, og det er noe annet enn det livssynsåpne samfunnet religionspolitikken bygger på.

Stålsettutvalget lanserte åtte prinsipper i utredningen Det livssynsåpne samfunn i 2013, og det åttende var: «Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom». Da blir det søkt av HEF å forsøke å omgå dette prinsippet ved å definere NRK som en del av det offentlige, men ikke det offentlige rom.

Norge er formet av kulturen og historien – og kristendommen har stått sentralt i dette i nesten tusen år. Grunnlovens §2 bekrefter både arv og mangfold: «Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane». Det gjør at vi har rom for ulike religiøse og ikke-religiøse uttrykk i offentligheten. Også gudstjenester på NRK TV.

Jeg har et håp om at dette tilbudet utvides, og at flere mediehus følger opp

Forkynnelse er et vidtfavnende begrep

Jeg er helt enig med HEF i at NRK skal ha redaksjonell modenhet når det gjelder tro og livssyn. Det bør være kritisk distanse og diskusjon om tro og livssyn i NRK. Og det er det i dag. Men NRK må også ha nærkontakt med tro. Vi trenger begge deler: Både distanse og diskusjon og å se utøvelse av tro. Selvsagt er det forkynnelse i en gudstjeneste. Kristendom er både kulturarv, som salmer og kirkebygg og det er forkynnelse av evangeliet.

Forkynnelse er et vidtfavnende begrep fra aggressiv omvendelsesforkynnelse til akademisk tekstrefleksjon. Kirkerommet forkynner, salmene forkynner – å unngå forkynnelse er umulig for et mediehus som skal ta tro og livssyn på alvor. NRK skal samlet sett ivareta bredden av uttrykk, og slik vil de også ivareta en nøytralitet. Ikke gjennom hvert enkelt program. Ved å ha slippe til et stort mangfold av stemmer om tro og livssyn: både kritisk debatt og gudstjenester, ivaretar NRK sitt samfunnsoppdrag.

Kjennskap til tro og trosutøvelse er viktig for at vi skal forstå hverandre som mennesker, uavhengig av hvilken religion eller livssyn vi tilhører. Jeg mener NRK blant flere har ansvar for å vise frem levende tro i det åpne rom. TV-gudstjenester er en måte å gjøre dette. En annen er livssynsprogrammene rikskringkasteren har. Jeg har et håp om at dette tilbudet utvides, og at flere mediehus følger opp. Slik vil nettopp det totale tilbudet virke samlende ved å vise bredde og mangfold, uten å ha berøringsangst for trosutøvelse.