I sin gjestekommentar i Vårt Land den 23. juni fortsetter kunnskapsminister Tonje Brenna sin kamp mot friskolene. Hennes budskap er at så lenge alle barn og unge går i den offentlige skolen får vi et inkluderende og tolerant samfunn. Det er et underlig samfunnssyn. Et godt samfunn der alle skal med skapes ikke ved å tvinge alle til å gjøre det samme. Det skapes ved å respektere enkeltmennesker og gi det muligheter til å leve slik det mener er best for seg og sine. Først da skapes et mangfoldig samfunn hvor alle er inkludert.
Friskolene utgjør ikke bare et mangfold i seg selv, elevene på våre skoler er også forskjellige
— Jorunn H. Heggelund
Slik Brenna fremstiller det har friskolene utkonkurrert den offentlige skolen. Bakgrunnen for dette er at friskolene har økt sin andel av elevgrunnlaget med litt over en prosent de siste årene. Realiteten er at mange kommuner, inkludert Ap- og Sp-ledede kommuner, har valgt å legge ned den lokale offentlige skolen, som igjen har medført at foreldre har gått sammen og startet en friskole. Kun fordi de har et engasjement for sine barn og sitt lokalmiljø. Det er direkte feil, og i beste fall arrogant å kalle dette en massiv privatisering når sannheten er at det er vanlige mennesker som ønsker å beholde skolen i sitt lokalmiljø.
Et gode for samfunnet
Som friskoleorganisasjon er ikke vårt mål å starte flest mulig friskoler, men å bidra til å gi en reell mulighet for at innbyggerne kan realisere retten til å velge skole slik det er forankret i menneskerettene. Det bidrar til mangfold, og er et gode for hele samfunnet vårt.
Men friskolene utgjør ikke bare et mangfold i seg selv, elevene på våre skoler er også forskjellige. Her møtes elever med ulike bakgrunner og ulike ballaster, både religiøst og sosioøkonomisk. Ikke minst vil de bidra i samfunnet. Vårt Land meldte nettopp at russen på kristne friskoler hadde samlet inn 8,1 millioner kroner til misjonsprosjekter og veldedighetsformål. Elevene våre søker ikke bare sitt eget beste, men de vil også bidra i samfunnet og verden. Akkurat slik som grunnleggerne av skolen Christi Krybbe i Bergen, som Brenna trekker inn i den offentlige skoletradisjonen. Det håper jeg kunnskapsministeren får med seg.
Jeg vil derfor oppfordre Brenna til å ta seg tid til å besøke skolene våre. Da ville hun fått en langt bedre forståelse av hva en friskole faktisk er, ja jeg vil tørre å påstå at kunnskapen hennes hadde økt. Det hadde debatten tjent på.
Vi er også del av fellesskapet
Men ikke nok med det. Brenna hevder også at friskoler er dyrt for staten. Men for å illustrere med et eksempel; bytter en elev fra en kommunal skole til St. Sunniva, som er en grunnskole i Oslo, trekker staten 105.600 i overføringene til Oslo kommune, ifølge statsbudsjettet skal dette være 80 prosent av kostnadene. Samtidig får St. Sunniva 62.645 kr for ett års undervisning. Det er altså staten som legger opp til at skolene må ta skolepenger.
Ønsker hun å skape mindre forskjeller, og samtidig bidra til mangfold, burde en større del av beløpet følge eleven. Våre elever og våre foreldre er også en del av fellesskapet. Det hadde derfor vært en kunnskapsminister verdig om hun hadde byttet den retoriske ideologien sin ut med fakta. Vi bidrar gjerne til det. Velkommen på våre skoler, Brenna!