Kommentar

«En sterkere fellesskole»

En av mine aller viktigste oppgaver som kunnskapsminister er å sikre at skolene våre er inkluderende fellesskap der alle kan finne sin plass.

ll

I disse dager legger vi bak oss det tredje skoleåret som har vært preget av pandemi. Pandemihverdagen virker kanskje langt borte nå, men vi må ikke miste av syne hvilke konsekvenser pandemien kan ha hatt for elevene våre. Parr-rapporten undersøkte dette, og trakk frem mangel på tilhørighet i det faglige og sosiale fellesskapet som en hovedutfordring.

Dermed har deler av løsningen på pandemikonsekvensene i skolen en nesten 300 år lang historie. Da skjedde det nemlig noe med stor betydning for samfunnet vårt. I Bergen gikk 24 forretningsmenn fra Korskirkens menighet sammen for å finansiere en skole for byens vanskeligstilte barn. Elevene fikk undervisning i lesing, skriving, matematikk og kristendom. Norges første skole for arbeiderklassens barn var dermed etablert.

Vi har bygget et skolesystem som er fundamentalt annerledes enn hva mange andre vestlige land har gjort. Vi har bygget en fellesskole.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister

Skolen finnes fortsatt den dag i dag. Den heter Christi Krybbe skoler. I løpet av alle årene siden den ble etablert, har vi bygget ut den norske skolen med det samme ønsket og motivet som lå bak etableringen den gangen: å gi alle barn mulighet til å lære, til å utdanne seg og til å ta aktivt del i samfunnet.

En norsk suksesshistorie

I dag har vi et av de best utbygde skolesystemene i verden. Vi har bygget et skolesystem som er fundamentalt annerledes enn hva mange andre vestlige land har gjort. Vi har bygget en fellesskole.

Ungene våre møtes i de samme barnehagene og i de samme klasserommene, uavhengig av bakgrunn, religion og økonomi. Det bygger forståelse og toleranse. Fellesskolen er en av de viktigste forklaringene på at Norge er et land med små forskjeller, høy tillit og muligheter for alle.

Andre land har gjort motsatt. I stedet for å bygge opp et skolesystem rundt fellesskapet, har man opprettet skoler tilpasset et klassedelt samfunn. Elever deler seg etter lommebok, religion, talent og interesser.

Dramatisk utvikling

Når vi vet hvor mye fellesskolen betyr for samfunnet vårt, er det et tankekors å følge de borgerlige partienes politikk. De siste tiårene har de borgerlige partiene gjennomført en oppsplitting og privatisering av den norske fellesskolen. Hver eneste måned de siste ti årene, har Norge fått én ny privatskole. Samtidig har det blitt tre færre offentlige skoler.

Det er dyrt for statensiden 2013 er offentlige tilskudd til private skoler nesten doblet over statsbudsjettet, fra 3,5 milliarder til 6,2 milliarder i 2021.

Det er dyrt for kommunene – penger som kunne blitt brukt på den offentlige skolen tas ut av kommunerammen og over på privatskolebudsjettet.

Og det er dyrt for foreldrene, som må ut med rundt 300 000 kroner for et grunnskoleløp per barn. For mange familier er ikke dette et reelt alternativ.

Vi tar tilbake kontrollen

Denne regjeringen vil stoppe utviklingen de borgerlige partiene har stått for. Vi vil ta tilbake kontrollen og ta vare på fellesskolen.

Derfor har regjeringen allerede prioritert å få på plass en ny privatskolelov. Der har vi fjernet muligheten til å opprette nye profilskoler og yrkesfagskoler. Det vil som hovedregel heller ikke være mulig å utvide eksisterende skoler av disse typene. Dette er skoletyper den borgerlige regjeringen introduserte i 2015. I praksis er disse to skoletypene nærmest parallelle tilbud til den offentlige skolen, og gjør at elever som tidligere har møttes i de samme klasserommene, deles etter lommebok, talent og interesser.

Har du en spesiell interesse for eller et talent for realfag eller idrett, bør du omfavnes av fellesskolen

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister

I vår besøkte jeg Jåtta videregående skole i Stavanger. Der tilbyr de yrkesfag i kombinasjon med toppidrett. Jåtta videregående er et av mange gode eksempler på at vi ikke trenger de private profilskolene for å lage et variert offentlig tilbud av høy kvalitet. Har du en spesiell interesse for eller et talent for realfag eller idrett, bør du omfavnes av fellesskolen.

Det handler også om ressurser. Privatskoler er 85 prosent finansiert av det offentlige. Vi har hverken penger eller lærere å avse. Ressursene må brukes i fellesskolen.

Noen typer private skoler vil fortsatt kunne opprettes og utvides. Skoler som fremmer et spesielt livssyn, en religion eller et godkjent pedagogisk alternativ, vil fortsatt kunne få godkjenning. Eksempler er steinerskoler og montessoriskoler. Disse skolene utgjør et reelt supplement til den offentlige skolen, i motsetning til profilskolene.

Dette er bare starten

Fremover skal vi styrke fellesskolen, og jobbe for at den i enda større grad favner alle elever og oppleves inkluderende. Det trengs etter pandemien. Det er også viktig fordi samfunnet vårt blir stadig mer mangfoldig. Skal fremtidige generasjoner utvikle respekt og toleranse for ulike kulturer, må klasserommene våre speile mangfoldet i samfunnet. Derfor vil regjeringen fortsette å fremme politikk for sterke, inkluderende fellesskap.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar