Verdidebatt

Et forsvar fra bakvendtland

JEHOVAS VITNER: Trond Eivind Johnsen i Brunstad Christian Church forstår tilsynelatende ikke at det ikke er Jehovas vitner som er minoriteten i Nygård-saken. Det er den utstøtte.

Trond Eivind Johnsen i Brunstad Christian Church (BCC) mener det ikke er oppsiktsvekkende at Jehovas vitner vant i Høyesterett i eksklusjonssaken mot Gry Nygård.

Jeg er helt enig i at rent juridisk var det en vanskelig vurdering for rettssystemet, å tvinge en trossamfunn til å gjenoppta et medlem de ikke ønsker. Jeg aksepterer høyesteretts konklusjon. Samtidig forstår jeg Nygårds kamp og fortvilelse, etter å ha mistet hele sitt nettverk og sin familie, etter å ha opplevd et seksuelt overgrep. Det er en sak med bare tapere på alle sider. Og et godt eksempel på en religiøs organisasjons fariseerske hjerteløshet, og hvor vanskelig det er for et enkeltmenneske som står opp mot en slik maktstruktur.

Den utstøtte er minoriteten

Det som fascinerer meg i argumentene fra Johnsen, er likevel at han tilsynelatende ikke forstår at i den konkrete situasjonen er det ikke Jehovas vitner som er en minoritet som kjemper for ytringsfrihet og menneskerettigheter. Det er den utstøtte som er minoriteten, som trenger denne beskyttelsen på individnivå.

Menneskers individuelle menneskerettigheter og tankefrihet trues konstant av en multinasjonal milliardindustri

—  Jan Frode Nilsen

Menneskers individuelle menneskerettigheter og tankefrihet trues konstant av en multinasjonal milliardindustri med millioner av medlemmer og et intrikat nettverk med interne domstoler, designet for å nettopp kontrollere denne tankefriheten. Friheten til å kunne tro hva man vil, delta i demokratiet, stemme, eller fortelle at man er blitt voldtatt, uten massiv straff.

I deres litt forskrudde verden blir altså en organisasjon – som utstøter en kvinne for et overgrep og tar fra henne familien, eller utstøter meg fordi jeg stemmer i valg, mener noe fritt og tar fra meg all nettverk og familie – til fanebærere for tankefrihet og menneskerettigheter.

Frekkhetens nådegave

Johnsen innehar frekkhetens nådegave når han tar Voltaire og de andre franske tankefrihetspionerene til inntekt for at disse organisasjonene skal ha blankofullmakt til å gjøre akkurat hva de vil uten konsekvenser. At den franske revolusjon og deres filosofer kan tas til inntekt for blind toleranse for overgripende maktstrukturer ville nok en del aristrokater kunne bestride, dersom de kunne uttalt seg om saken.

Mens Nygård, som ønsker å kunne se barna sine igjen og prøver med de få mulighetene ho har, eller jeg som ønsker å gjøre storsamfunnet oppmerksom på hvilke skadelige strukturer de finansierer med skattepengene sine, vi blir da en trussel mot menneskerettighetene?

I Bakvendtland kan alt gå an.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt