Verdidebatt

«Ingen oppsiktsvekkende Høyesterettsdom»

JEHOVAS VITNER: Mange reagerte på nyheten om at Jehovas Vitner vant eksklusjonssaken i Høyesterett. For min del var det mest oppsiktsvekkende at resultatet har vakt slik oppsikt.

Kan vi kristne ikke mer om dette tema, når det meste i Høyesteretts dom allerede har stått i juridiske lærebøker i flere tiår?

Debatten har i stor grad dreid seg om sympati for det ekskluderte medlemmet, men det virkelig oppsiktsvekkende ville vært om Høyesterett underkjente den religionsfriheten de gjenværende medlemmene av Jehovas Vitner utøver i fellesskap, gjennom å få ha et trossamfunn med de regler for medlemskap som de anerkjenner som viktige.

Trond Eivind Johnsen, styremedlem i Brunstad Christian Church Norge og juridisk ansvarlig i BCC-forbundet

Minoriteters rettigheter

Johan Sverdrup uttalte 8. mars 1872 at «i det Øieblik at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtigste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet». Dette var viktige og avgjørende ord med enorm betydning for det norske folk. Historien viste imidlertid at et slikt parlamentarisk prinsipp ikke strakk helt til; flere demokratiske stater har hatt ledere som har fått folkeopinionen med seg i populistiske retninger, og derfor har undertrykt minoriteter med politiske holdninger som flertallet ikke liker. Etter andre verdenskrig ble derfor Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) vedtatt for å sikre grunnleggende menneskerettigheter på tvers av nasjonale regelverk. Norge kunne imidlertid ikke tiltre EMK uten forbehold før etter fem år, ettersom vår egen grunnlov ikke åpnet for full religionsfrihet (jesuittparagrafen).

Demokratiets virkelige verdi kommer til syne i behandlingen av de som har meninger man ikke liker

—  Trond Eivind Johnsen

Utgangspunktet for mye av menneskerettighetsarbeidet vi kjenner i dag ser vi i den franske revolusjonen og ikke minst den amerikanske uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights».

Disse rettigheter er lett å ta med i festtaler, men er vanskeligere å praktisere. Det er i møte med marginaliserte grupper at vi har lett for å argumentere til side disse rettighetene istedenfor å løfte dem frem. Vi ser utfordringer med dette i andre land, men vi sporer dessverre også tendenser hos enkelte i Norge.

Manglende EMK-kunnskap kan man ofte se i debatter rundt statsstøtten til trossamfunn, hvor Jehovas Vitner igjen er i sentrum. Vi ser politikere uttale seg lettvint om statsstøtten uten å reflektere rundt at statens EMK-forpliktelser gjør at en ikke kan røre ved statsstøtten uten å reise grunnleggende diskusjoner om Den norske kirkes finansiering. Det Statsforvalteren nå ønsker å gjøre med Jehovas Vitners statsstøtte, kan fort ende som en menneskerettskonflikt i Strasbourg.

Demokratiets virkelige verdi

Jehovas Vitner, Guds Menighet og Brunstad Christian Church ble hengt ut av NRK Brennpunkt med grove anklager. NRK skrev til BCC tidlig i prosessen at deres agenda var en åpen debatt om nettopp religionsfrihet. Jehovas Vitner hadde da vunnet saken i tingretten, men Brennpunkt på sin side sørget for at opinionen dannet seg et annet syn på saken. Høyesterett ser imidlertid ut til å legge bort populistiske meninger, og forholder seg til rettspraksis fra EMD i en rekke saker gjennom 60 år. Hvorfor er folk overrasket? Kanskje ligger noe av svaret i Brennpunkts bidrag i debatten. For Jehovas Vitner var nok programmet et slag under beltestedet.

Hvorfor er folk overrasket? Kanskje ligger noe av svaret i Brennpunkts bidrag i debatten

—  Trond Eivind Johnsen

Jehovas Vitners mediehåndtering kan vi alle mene noe om, men demokratiets virkelige verdi kommer til syne i behandlingen av de som har meninger man ikke liker. Som Evelyn B. Hall beskrev Voltaires tenkning: «Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til døden forsvare din rett til å si det».

Vi venter nå på ytringsfrihetskommisjonens utredning som er varslet i august, og vi håper at kunnskapsnivået for ytrings- og religionsfrihet kan bli bedre. I sitt ønske om å forme landet må politikere forholde seg til disse «medfødte rettigheter» og til grunnstenene i vår liberale kulturarv, ikke bare til meningene til det flertallet som fyller Stortingets valgseter.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt