Verdidebatt

En helligdagspott er ikke samfunnsoppløsende

HELLIGDAGER: Vårt Lands avvisning av forslaget om å legge andredagene i en «helligdagspott» overrasker. Dette er en moderat kompromissløsning, ikke en avkristning av den norske almanakken.

Vårt Land tar 1. juni til orde for å bevare de såkalte andredagene som felles fridager. Redaksjonen argumenterer ikke for å bevare dem fordi de er kristne helligdager, snarere tvert om.

I stedet mener de at fridagene bør bevares av hensyn til arbeidstakerne og at de er et gode for samfunnet generelt. Leser man lederen med litt engstelig blikk, kan man ende opp med å frykte at samfunnslimet kan gå i oppløsning dersom andredagene gjøres til valgfrie fridager: «Å individualisere fri og hvile vil fjerne nok en av de fellesskapsstiftende faktorene i samfunnet – og dem har vi ikke for mange av for tida».

I overkant dramatisk

Det kan synes som Vårt Land bekymrer seg for en fullstendig utvisking av alle felles kalenderholdepunkter, basert på en liberalistisk tanke om at individet må få velge selv hva de ønsker å feire og når de ønsker seg fri: «Mens vi først er i gang: Hvorfor ikke fjerne 1. nyttårsdag, 1. mai og 17. mai?»

Det fremstår som i overkant dramatisk, da ingen har tatt til orde for å fjerne disse dagene fra kalenderen, og det er heller ingen grunn til å frykte at det vil bli aktuelt. Unge Venstres forslag om å fjerne alle kristne høytider som felles fridager er imidlertid radikalt nok, og det er fullt forståelig at Vårt Land lar seg alarmere av det.

Den uforbeholdne avvisningen av mitt forslag om å legge andredagene i en «helligdagspott» er noe mer overraskende. Det er en moderat kompromissløsning, ikke en radikal avkristning av den norske almanakken. Jeg er heller ingen liberalistisk ideolog som mener alle valg bør overlates til den enkelte.

Livssynsminoriteters behov

Snarere tvert om mener jeg vi bør beholde jul og påske som fridager. De fridagene som kun ble opprettet av praktiske årsaker, som ikke lenger er relevante, kan imidlertid brukes langt bedre, etter min mening.

Det er nemlig ikke rimelig å anta at hinduer, jøder, sikher, muslimer, livssynshumanister, buddhister og andre innerst inne ønsker seg fri på andredagene. De har egne høytider å feire. Riktignok har de rett på å et begrenset antall dager til det, men dette er timer som de låner fra arbeidsgiver. De kan pålegges å jobbe disse dagene inn igjen. Muligheten til å kunne bruke et antall genuine fridager på egne feiringer er åpenbart en bedre løsning for svært mange. Også for ikke-troende vil denne fleksibiliteten kunne være et gode.

Mange ønsker en løsning som gjør det mulig å møte sine sosiale og religiøse forpliktelser på en enklere måte enn i dag

—  Ingrid Rosendorf Joys

Det er riktig, som Vårt Land skriver, at dette forslaget ikke kommer fra norske buddhister eller muslimer. Det betyr ikke at norske buddhister og muslimer, så vel som andre minoriteter, ikke kunne nytt godt av en ordning som gir mulighet til å disponere reelle fridager til bruk på sine høytider. Dette har vært diskutert i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i en årrekke, og mange ønsker en eller annen løsning som gjør det mulig å møte sine sosiale og religiøse forpliktelser på en enklere måte enn i dag.

Alle må inkluderes

Noen konklusjon på hvordan det bør gjøres har STL ennå til gode å komme frem til, men nå har altså problematikken blitt løftet frem i offentligheten av andre, og det er på sin plass at minoritetenes, så vel som majoritetens behov inkluderes i diskusjonen som pågår i mediene.

Norge er blitt et mangfoldig samfunn som rommer mange ulike religioner og livssyn. Det bør ses på som et gode at ikke-kristne minoriteter får anledning til å feire sine høytider uten å bli nødt til å jobbe ekstra, enten på forhånd eller i etterkant, for å skaffe seg denne tiden. Særlig lett bør det være å unne dem det når disse fridagene ikke tas fra de sentrale kristne høytidene.

En slik ordning vil ikke være «individualismens konsekvens», men derimot et resultat av at man tar visjonen om det livssynsåpne samfunn på alvor.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt