Leder

Ikke forstyrr samfunnsrytmen

Nettopp fordi andredagene ikke handler om teologi, er de et viktig gode for hele samfunnet.

Karl Johan er fylt opp av folk mens et rekordlangt 17. mai-tog går opp til Slottet.
Foto: Terje Bendiksby / NTB

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Torsdag tok Unge Venstre-leder Ane Breivik til orde for å omgjøre samtlige kristne helligdager til generelle fridager. Mai måned er akkurat over, og vi erfarer alle en «hullete» kalender – mai kan ha opptil fire røde dager.

Ubeleiligheten er poenget

Det er sikkert ubeleilig for arbeidsgivere at de ansatte stadig vekk skal utebli fra arbeidet, eventuelt få gode tillegg for å jobbe mens andre har fri. Men ubeleiligheten er også noe av poenget. Det er nemlig ikke lett å ta seg fri. Kreftene rundt oss, fra arbeidsgivere, myndigheter og tidsånden, forteller oss at vi skal være produktive, tilgjengelige og arbeidsomme hver time på døgnet.

Å individualisere fri og hvile vil fjerne nok en av de fellesskapsstiftende faktorene i samfunnet – og dem har vi ikke for mange av for tida.

—  Vårt Land

At vi har felles ordninger som gjør at vi alle stort sett har fri samtidig, gir hvilen legitimitet: Vi plikter å være hjemme. Å individualisere fri og hvile vil fjerne nok en av de fellesskapsstiftende faktorene i samfunnet – og dem har vi ikke for mange av for tida.

Det er ikke muslimer eller buddhister som fremmer forslaget. For dem som tilhører en annen tro enn den kristne er det ordninger for fri andre dager i året. Dette er et utslag av likebehandlingsprinsippet, og dersom vi faktisk ikke hadde hatt en så sterk institusjonalisering av det kristne i Norge, hadde vi heller ikke hatt samme vern om minoritetene. Gjør man helligdagene fleksible, er de også mye lettere å fjerne enn dersom de er felles.

Individualismens konsekvens

For noen handler dette spørsmålet om religion. For veldig mange av oss er jul, påske, pinse og himmelfart høytidsdager, og ikke bare fridager. Men så er det er mange fridager i året som ikke handler om tro. Mens vi først er i gang: Hvorfor ikke fjerne 1. nyttårsdag, 1. mai og 17. mai? Trekker man liberalismens individorientering til sin logiske konsekvens, må dette også være en mulighet. For hvis den enkelte heller vil jobbe enn å veive med flagg og spise is, da bør hun vel få lov til det?

Leder av Samarbeidsrådet for tro og livssyn, Ingrid Rosendorf Joys, sier i dagens avis at andredagene aldri har handlet om teologi. Nettopp derfor er det også et poeng å bevare dem for oss alle – felles hviledager er ikke for de spesielt interesserte, men et gode for hele samfunnet.



Vårt Land

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder