Slik jeg kjenner bildet, praktiserer de fleste kristne ektepar i dag likestilling i ekteskapet. Man underordner seg hverandre, som det omtales i Skriften. Vi må samtidig respektere de som har et annet syn på rollefordelingen og praktiserer frivillig underordning i ekteskapet, slik debattantene Sofie Braut og Tone Lise Gustavsen har fremmet i flere innlegg i Vårt Land. Få av oss vil imidlertid kjenne oss igjen i at det likestilte kristne ekteskapet skulle være fundamentert i marxistisk maktkamp eller feministisk kjønnskamp, slik Braut skriver.
[ Sofie Braut lever med mannen som overhode i familien ]
Slagsidene
De som står på barrikadene for underordningssynet må være villige til å diskutere slagsidene ved en slik praksis, ikke trekke seg unna når fakta kommer på bordet. Slik det er problematisert av flere i Vårt Land, blant annet Berit Hagen Agøy i innlegget «Underordningsteologi kan føre til vold». Hun tar et internasjonalt perspektiv på konsekvensene og siterer fredsprisvinner, lege og pinsevenn, Denis Mukwege: «Det blir aldri slutt på vold mot kvinner så lenge man ikke betrakter dem som fullstendig likeverdige med menn».
Etterforskningsleder i politiet i Oslo, Astri Johanne Vold, tar opp underordningsteologi relatert til vold i nære relasjoner i Norge. Et slikt syn kan føre til at kvinner har høyere terskel for å søke helt nødvendig hjelp.
Utfordringen er herved gitt til menn om å våge å ta samtalen om egen rolle, både i ekteskap og i utøvelse av lederskap
— Ingunn E. Ulfsten
Musestille fra menn
Jeg etterlyser også at flere menn deltar i denne samtalen, ikke bare dem som fremmer underordningssynet. De er nemlig raskt på plass i debattspaltene eller på sosiale medier og forteller oss kvinner om vår rolle og plass. Hvorfor ender dette alltid med at det bare er kvinnens rolle som diskuteres? Hvorfor er det så musestille fra menn om å diskutere sin egen rolle – både i ekteskapet og generelt i utøvelse av ledelse i kristne menigheter og organisasjoner?
Særlig når det kommer fram at menn utøver sin lederrolle på en måte som blir skadelig for andre. En nødvendig refleksjon og samtale å ta.
Hva er underordning?
Det er også viktig å ta samtalen om hva som er underordning og hvordan det skal forstås i vår tid. Hvordan lever Braut og Gustavsen ut sin underordning i motsetning til oss som underordner oss hverandre? Det kommer ikke fram noen konkrete eksempler i deres innlegg.
Jeg tror Braut og Gustavsen med sin retorikk er med på å skape mer forvirring enn klarhet i hvordan vi lever godt relasjonelt med hverandre og finner en god balanse i ekteskapet. Både menn og kvinner kan ha Jesus som forbilde når det gjelder liv og ledelse. Et godt ekteskap består i at det er to som tar ansvar, to som respekterer hverandre, to som elsker hverandre, to som underordner seg hverandre.
Født leder?
Hvis man hevder at mannen er født til å være leder (hvor står det for øvrig i Bibelen?), betyr det da at menn ikke trenger å lære ledelse? Kanskje det nettopp er denne forståelsen som gjør at det bærer galt av sted i enkelte tilfeller og at menn bommer i sin maktutøvelse? Menn og kvinner er skapt forskjellige, men likeverdige og likestilte.
Ingen er født ledere; ledelse må læres. Lederegenskaper er ikke knyttet til kjønn, men til andre faktorer som personlighet, evner og egenskaper. Gud kaller både menn og kvinner til å være ledere, slik vi også ser mange eksempler på i Bibelen. Utfordringen er herved gitt til menn om å våge å ta samtalen om egen rolle, både i ekteskap og i utøvelse av lederskap.
