Verdidebatt

Autoriteten i presteembetet

VEIEN TIL PRESTETJENESTE: Det er ikke lenge siden teologiutdanningen og prestetjenesten var forbeholdt menn. Nå må vi spørre oss om det er slik at når kvinnene kommer inn, ryker makta og prestisjen ut.

«De kjønnskritiske varselklokkene bør ringe», skrev Merete Thomassen i en kronikk hvor hun etterlyste et kjønnskritisk blikk på ny kirkelig organisering. «At prestenes faglige selvstendighet settes under press i en tid da stadig flere prester er kvinner, er neppe tilfeldig», fortsatte Thomassen. Hun siterte feministteologen Anne-Louise Eriksson, som har sagt at på de områdene kvinnene kommer inn, ryker makta og prestisjen ut.

Mari Saltkjel

Nå for tiden drøftes rekrutteringsbehovene i kirken. Mangelen på prester er en av utfordringene som har ført til innføring av alternative veier til prestetjenesten. Vi hører stadig oftere hvor bra det er at veien til prestetjeneste er blitt enklere. Nå kan de som ønsker det, ta en annen utdanning enn en cand.theol. fordi en erfaringsbasert master på 120 studiepoeng også «inneholder alt du trenger for å bli prest».

Det er ikke så enkelt å utfordre eller ta med seg et kritisk perspektiv inn i samtalen om veien til prestetjeneste. Da blir en fort forstått som en som er kritisk til hele ordningen.

Jeg vil likevel at vi utfordrer hverandre til å se på teologiutdanningens og prestetjenestens autoritet med et kjønnskritisk blikk. Hvilke svar får vi dersom vi bruker samme påstand om teologiutdanning og prestetjeneste? Når kvinnene kommer inn, ryker makta og prestisjen ut.

Kvinner har måttet kjempe for den makt og autoritet som ligger i tilgangen til en teologisk utdannelse

—  Mari Saltkjel

Embetets autoritet

Det er ikke lenge siden teologiutdanningen og prestetjenesten var forbeholdt menn. Går vi lenger tilbake i kirkehistorien vår, finner vi likevel noen kvinner som fikk lov til å snakke om Gud. Perpetua var en slik kvinne. Hun levde i Nord-Afrika på slutten av det 2. århundre etter Kristus. Som kvinne hadde hun ikke tilgang til en teologisk utdanning. Ikke heller presteembetet. Det var forbeholdt noen få menn. Men dersom noen av disse mennene, de som hadde utdanningens og embetets autoritet, bekreftet at Perpetuas liv og kall og vitnemål var tilstrekkelig fromt eller rett, kunne noen kvinner som Perpetua få snakke om Gud og vitne om sin tro. Hun fikk bare ikke kalle det for forkynnelse. Og det fikk ikke skje fra en prekestol.

I Perpetuas tilfelle skjedde det fra marginalen, fra fengselet hvor hun også døde på grunn av sin kristne tro. Og hun er en av de mange kvinnene som måtte forholde seg til en ustabil og vilkårlig forutsetning for å kunne snakke om Gud. Vi kjenner mange slike eksempler. Kvinner som forkynte evangeliet, men siden de ikke hadde tilgang til utdanningens og embetets autoritet, gjorde de det som menighetssekretærer. Som lærere i kristendomskunnskap. Eller som misjonærer. Motstanden mot at disse kvinne skulle få forkynne evangeliet som teologer, var stor. Kampen for kvinners teologiutdanning og prestetjeneste ble lang.

Lang kvinnekamp

Kvinner har altså måttet kjempe for den makt og autoritet som ligger i tilgangen til en teologisk utdannelse. Den første kvinnelige teologistudenten i Norge var Alette Hansen (1862-1957). Den første kvinne som gjennomførte en kandidat i teologieksamen var Valborg Lerche (1873-1931). Men selv om teologiutdanningen var åpnet for kvinner, var likevel muligheten til å tjenestegjøre som prester i kirken fortsatt utilgjengelig for kvinner. Slik var situasjonen fram til 1961, da Ingrid Bjerkås ble ordinert til tjeneste i Torsken på Senja. Hennes ordinasjon var starten på en prosess som handler om kirkens ytre bekreftelse på kvinners sterke kallsopplevelser og faglige kompetanse som teologer.

Det blir naturlig å etterspørre selve grunnlaget for den faglige kompetanse og det kirkelige virke. Det er neppe tilfeldig

—  Mari Saltkjel

I dag er situasjonen en annen. Det er en nokså jevn kjønnsfordeling blant studentene som får tilbud om opptak til profesjonsstudiene i teologi. Ved MF var det eksempelvis 17 kvinner og 17 menn som fikk tilbud om studieplass på profesjonsstudiet i 2021. Universitetet i Tromsø kunne også tilby like mange kvinner og menn en plass ved teologistudiet i 2021. Samme år kom 13 kvinner og 19 menn inn på profesjonsstudiet ved Universitetet i Oslo. Kvinners rett til teologiutdanningens autoritet, på lik linje med menn, hører nå kirkehistoriens fortid til.

Neppe tilfeldig

I et debattinnlegg i Vårt Land utfordrer dekanen ved Teologisk fakultet, Aud V. Tønnessen, biskopene og Kirkerådet til å forklare hvordan de vil prioritere cand.theol.-graden som grunnlag for prestetjenesten. Det er en viktig utfordring. Men det er også grunnlag for å la de kjønnskritiske varselklokkene ringe.

For det er mer generelle tendenser i denne prosessen enn vi ser, dersom vi kun snakker om rekruttering og teologisk kompetanse. Der kvinnene kommer inn, forsvinner makten og prestisjen ut. Denne gangen skjer det i så stor grad at det blir naturlig å etterspørre selve grunnlaget for den faglige kompetanse og det kirkelige virke. Det er neppe tilfeldig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt