Verdidebatt

Vestens ansvar for Putin

DEMOKRATI: Russere har et stort ansvar for å stoppe krigen og bygge et nytt demokratisk Russland. Men verken jeg eller Emil André Erstad har moralsk rett til å legge skylden på russere flest.

I en kronikk ved påsketider skrev Vårt Lands Emil André Erstad at russere bærer et kollektivt ansvar for det som skjer i Ukraina. Ifølge Levadasenteret, en uavhengig organisasjon som foretar meningsmålinger, støtter 80 prosent av russere krigen.

Erstad retter sin kritikk mot disse.

Inna Sangadzhieva

Av flere årsaker representerer Levadas tall neppe virkeligheten. En ny lov stipulerer opp til 15 års fengsel for dem som sprer «falsk informasjon» om krigen i Ukraina, for eksempel, ved å kalle krigen for en krig.

Meningsmålingene utføres altså i et land hvor folk har aldri vært frie. Slike meningsmålinger spiller en viktig rolle i russisk propaganda og gir Putins krig legitimitet.

Forskning viser dessuten at kun 10 prosent av de som blir spurt, deltar i spørreundersøkelsene. Majoriteten av dem som velger å svare er over 55 år og ser på statlig fjernsyn.

Statsviteren Kirill Rogov deler «majoriteten» av de som stemmer «riktig» i tre bolker: statsansatte; de såkalte pragmatikerne eller konformistene som «ikke blander seg i politikk», og Putins reelle kjernevelgere.

På motsatt side finnes de 20 prosent som er motstandere av Putins regime. Dette er den aktive delen av samfunnet, som demonstrerer og føler på skam for det som skjer i Ukraina.

Russlands maktregime frykter det frie mennesket. I stedet for å spre demokratiske verdier, lot Vesten seg korrumpere

—  Inna Sangadzhieva

Støtter Putin av frykt

Like etter annekteringen av Krim hadde Aftenposten et stort bilde av Putin på forsiden. Der sto det at 86 prosent av alle russere jublet over det som hadde skjedd. I slutten av undersøkelsen sto det samtidig at 86 prosent av russere ikke ønsket at deres barn skal krige i Ukraina.

Min bestemor mistet mange familiemedlemmer under deportasjonen av kalmukkene til Sibir i 1943. Et portrett av Lenin hang på hver vegg i hennes leilighet. Under perestrojka forsøkte jeg å utfordre henne til å ta ned Lenin; «Han er den grusomme kuppmakeren, som er skyldig i at du har mistet halve familien», sa jeg. Jeg fikk en smekk i ansiktet med ordene «Ti stille! Du forstår ingenting. Uten Lenin ville kalmukkene aldri lært å lese og skrive».

Bestemor gjentok sovjetiske klisjeer, samtidig som hun hadde en sekk med tørt brød hengende bak døra på kjøkkenet. Tørt brød skiftet hun hver uke og er et symbol på et liv i nød, sult eller i arrest.

Meningsmålingene er en slags feedback fra et ufritt samfunn til regimet, men det er ikke det samme som tillit eller støtte.

Levada-undersøkelser fra 2021 og januar 2022 viser at over 52 prosent av russere er redde for represalier fra myndighetene. I koronaens tid fryktet russere mest å miste familie og venner, dernest verdenskrig. At 80 prosent gir sin støtte til Putins krig, kan komme av frykt for represalier, i kombinasjon med desinformasjon og propaganda.

Russerne valgte ikke Putin

Da Putin ble ansatt av Jeltsins familie sommeren 1999 for å sikre deres økonomiske interesser, var han kjent blant 3 prosent av befolkningen. Ved slutten av året viste hans popularitet hele 53 prosent.

«Spesialoperasjonen» i Tsjetsjenia var mye av årsaken. Hovedstaden Groznyj ble på to måneder bombet i ruiner. Sivile ble torturert, voldtatt, drept under grufulle omstendigheter.

Putin skulle blitt stoppet allerede i 1999. Journalist Anna Politkovskaja var blant dem som så hvilken fare han representerte. Hun ble ikke hørt. Hun ble drept den 7. oktober 2006. De ansvarlige for krigsforbrytelser i Tsjetsjenia og Georgia, for drap på journalister og politikere, for terroraksjonene i Beslan og Dubrovka, har aldri blitt straffet.

Vestens ledere har brukt 20 år på å forstå Putin, men de har oversett det russiske samfunnet

—  Inna Sangadzhieva

Straffefriheten har økt Putins vilje til å utfordre folkeretten og menneskerettighetene. I Russland er valgfusk en del av et system der maktelitene ikke stilles ansvarlig overfor sine borgere.

Putin driver ikke valgkamp. Valg er ikke grunnen for Putins legitimitet, men Vestens grådighet og tilgang til naturressurser er det.

Perestrojka ble til realpolitikk som ga tilgang til ubegrensete ressurser uten rettssikkerhet. Lojalistene, mange med KGB-bakgrunn, overtok dialogen med Vesten, splittet befolkningen og lot som de var demokrater.

Politiske reformer uteble. Repressive lovendringer blir vedtatt som tillot forfølgelser av kritiske røster. Propaganda manipulerte det postimperialistiske traumet, savnet etter løsrivelsen av et stort land og hat mot Ukraina ble spredt daglig.

Putins fremtidige visjoner handlet om den krigerske fortid og Russlands særegenhet – som det lille menneske må ofres for.

Vesten har oversett russere flest

Vestens ledere har brukt 20 år på å forstå Putin, men de har oversett det russiske samfunnet. Det ble gjort lite for å gjøre demokrati attraktivt for russere flest, samtidig som Putins krets fikk etablert seg i Europa, kjøpt eiendom, statsborgerskap og plassert stjålne budsjettpenger. Russland var et lukrativt marked. Utenlandske selskaper som kom på det russiske markedet på 90-tallet, var opptatt av å være apolitiske, men investerte samtidig i Putins venner.

For det russiske samfunnet blir demokratiet fremstilt som et vondt minne om 90-tallets kapitalistiske grådighet. Folk flest i landet har ikke levd, men «overlevd».

19 millioner russere lever i fattigdom, viser offisielle tall. Mange, spesielt i småbyer og landsbyer, mangler vann, elektrisitet og har lavtlønnede jobber. Soldater som blir sendt til Ukraina, er fra fattige strøk der lønna er på 1.500-2.000 kroner i måneden. Samtidig blir man lovet flere hundre tusen rubler for krigsdeltagelse. Den økonomiske ulikheten mellom fattig og rik er enorm.

Russere har protestert mot dette, og protestene økte særlig etter 2011. Putin fryktet fargerevolusjoner og beordret politiet til å slå hardt ned på demonstrantene.

Vesten bør vurdere egne feil

Russlands maktregime frykter det frie mennesket. I stedet for å spre demokratiske verdier, lot Vesten seg korrumpere.

Putin tjener 1 milliard dollar hver dag for salg av gass og olje, mens krigen pågår. Så lenge pengene strømmer inn, drysses millioner over soldatenes lik og deres familier, samt over FSB, politiet og propagandistene.

Putin har vokst seg mektig foran våre øyne. Så snart krigen er over, bør Vesten vurdere sine egne feil; forstå det russiske samfunnet bak meningsmålingene, bygge tillit og uavhengige institusjoner.

Russland skal gjennom harde, men nødvendige prosesser; rettsoppgjør og oppgjør med fortiden. Men Vesten må vise den russiske befolkning at ikke alt er til salgs. Menneskerettighetene er mer verdt enn realpolitikk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt