Verdidebatt

Etiopias tigrayanere er intet herskerfolk

KRIG I ETIOPIA: Myten om tigrayanerne som et herskerfolk er en drivkraft bak et pågående folkemord mot dem. Det er svært problematisk å bygge opp om denne myten nå.

Etiopia er en stat som påstås å ha flere tusen års historie, og statsminister Abiy sier at Tigray-regionen er den etiopiske sivilisasjonens vugge. Både i Etiopia og i vestlige medier har det over tid blitt fremmet en påstand om at tigrayanerne som folk har styrt Etiopia, ofte med negative stereotyper. Dette en påstand som ikke kan få stå uimotsagt.

Emilie Winther, jusstudent med familietilknytning til Etiopia

Fra 1991 til 2018 var Etiopia styrt av en koalisjon bestående av flere politiske partier. I denne koalisjonen var partiet Tigrayan Peoples’ Liberation Front (TPLF) – en tidligere frigjøringsbevegelse for tigrayanerne – et dominerende medlem. Lokale tigrayanere ble likevel undertrykket etter 1991. Frem til nylig var det sterk misnøye i Tigray med TPLF. Som så ofte i Afrika forlot lederne av en frigjøringsbevegelse sine røtter etter å ha fått makt, og ble en del av en ny elite.

Har aldri hatt makt

Tigrayanerne er en folkegruppe på rundt 7 millioner. De har sitt eget språk og en rik historie. De er opphavet til Etiopias skriftspråk og etiopisk-ortodoks kristendom. Tigray-regionens fjell og forsvar har fungert som Etiopias vern mot kolonialisering fra utenfor Afrika. Slaget om Adwa, der Italia ble slått i Afrikas første seier over europeiske kolonialister, stod i Tigray-regionen.

Tigrayanerne har aldri hatt makt å miste

—  Emilie Winther

Det historiske Etiopia bestod av en brøkdel av dagens areal, men fra 1800-tallet har et maktsenter fra lenger sør erobret og brutalt kolonialisert dagens Etiopia. Blant annet har Tigray i nord blitt underlagt dette maktsenteret. I dag består Etiopia av over 80 folkegrupper. Men en tusenårig nasjonalhistorie, som dagens etiopiske regime presenterer som sin egen, er i stor grad tigrayanernes historie. Tigrayanerne kan sies å være så etiopiske som det er mulig å være. Det moderne regimet fremstiller dem likevel som om de er Satan som glefser i seg Etiopia, som på Facebook-siden til Etiopias militære styrker.

Til tross for omfattende utvikling og økt levestandard de siste 30 årene i Etiopia, er de fleste etiopiere fremdeles småkårsfolk. Tigrayanerne flest er fattige, selvbergende bønder. Deres levestandard ligger på gjennomsnittet i Etiopia. Tigrayanere flest er ikke mektige politikere. Denne folkegruppen er ikke noen elite som har måttet gi fra seg makt. Tigrayanerne har aldri hatt makt å miste.

Et pågående folkemord

I Etiopia finnes det likevel en teori om at tigrayanerne som folk har undertrykket andre etiopiere fra 1991 til 2018. Tigrayanerne skal visstnok ha vært en favorisert etnisk gruppe. Statsminister Abiy fordømmer perioden som «27 år i mørket».

Asqual, en innflytelsesrik og anerkjent etiopisk avis, pisket opp rasistisk hat og oppfordret til folkemord så tidlig som i 2004. (Se også Globe News Net). Både innflytelsesrike influensere, statlige kanaler og statsministerens rådgiver Daniel Kibret oppfordrer til folkemord. Noen ganger brukes begrepet tigrayanere direkte. Andre ganger er det, som The Global Centre for the Responsibility to Protect påpeker, vanskelig å tro på at Kibret sikter til TPLF fremfor tigrayanerne når han sier at de må utslettes fra historisk minne og «må bli de siste av sitt slag».

I Etiopia finnes det likevel en teori om at tigrayanerne som folk har undertrykket andre etiopiere fra 1991 til 2018

—  Emilie Winther

Fra minst november 2020, ifølge vitner fra oktober, har den etiopiske staten utsatt tigrayanerne for massakrer, systematiske voldtekter og målrettet ødeleggelse, nedbrenning og plyndring av avlinger, landsbyer, infrastruktur og helsevesen. Tigrayanerne er innesperret på dødsmarker av sult. I Etiopia utenfor Tigray forsvinner tigrayanerne inn i konsentrasjonsleirer med tortur og ihjelsulting.

Statsminister Abiy satte opp et påtvunget administrasjonsstyre for Tigray. Gebremeskel, en tidligere alliert av Etiopias regime, ledet styret. Han var vitne til det som skjedde, og ble avhopper. Han hevder det ikke er noen tvil om at tigrayanerne er ofre for et statsledet og godt planlagt folkemord.

Mukesh Kapila er en erfaren tidligere FN-veteran på folkemord. Han sier også at et folkemord finner sted. Etiopia blokkerer nødhjelp til dødsmarker av sult. Folkemordsforsker Deborah Mayersen beskriver blokaden i seg selv som en folkemordshandling. Ledelsen i Etiopia kommer med direkte oppfordringer om å utrydde tigrayanerne, og toppdiplomaten Haavisto har varslet om at det etiopiske lederskapet fortalte ham for over ett år siden at «vi skal destruere tigrayanerne, vi skal utslette dem i 100 år».

Myter som drivkrefter

En myte om tigrayanerne som herskerfolk er én av drivkreftene bak folkemordet mot dem. Jeg mener derfor at det er problematisk å bygge opp om denne myten nå.

Hans Aage Gravaas påstår i Vårt Land (21.12.21) at Tigray-folket synes det har vært «krevende» å miste makt de siste årene, og derfor gjennomfører en væpnet konflikt mot «den etiopiske nasjon». Underforstått har tigrayanerne hatt makt, og deres forsvar mot folkemord vinkles som om det skulle være en ondsinnet trussel mot Etiopias eksistens. Han kommer med skremselspåstander om tigrayanerne og avsporer et fokus på hva en slik frykt brukes til i Etiopia nå: Å utrydde dem for å redde Etiopia.

Det moderne etiopiske statsstyret har drept og sultet tigrayanerne siden før TPLF ble grunnlagt, ifølge Alex de Waal hos Human Rights Watch. Til tross for at statsstyret i dag utrydder Etiopias vugge fra eksistens, fremstiller Gravaas situasjonen som at det er tigrayanerne som utgjør en eksistensiell trussel. At dagens Etiopia utgjør en eksistensiell trussel mot tigrayanerne, er tydeligvis ikke så farlig. Gravaas kan nemlig berolige leserne med å si at det går bra: «Tigray-folket er ingen forfulgt minoritet i Etiopia».

Lignende påstander om tigrayanerne som et herskerfolk går igjen i flere norske medier

—  Emilie Winther

Lignende påstander om tigrayanerne som et herskerfolk går igjen i flere norske medier. Journalist Maren Sæbø skriver i Dagsavisen: Etiopia var «dominert av Tigrayan Peoples Liberation Front (TPLF). Tigreanerne er landets tredje største folkegruppe, men dominerte lenge altså politikken, og satt høyt i landets forsvarsstyrker».

I Vårt Land skriver politisk redaktør Berit Aalborg: «TPLF representerer rundt sju prosent av befolkningen i Etiopia. I nesten 30 år styrte en TPLF-ledet koalisjon Etiopia på en svært brutal og undertrykkende måte».

Og VG melder via NTB: «TPLF og tigrayene, som bare utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, kom til makten [i 1991] og tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018. Abiy, som tilhører Oromo-folket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep».

Vekker ikke oppsikt

Det er et problem at både journalister, varslere om folkemord og andre utsettes for mistenkeliggjøring i debatten om Etiopia nå. Jeg vil understreke at jeg ikke mener å si at norske medier hater tigrayanere, eller ønsker å bruke feilaktige påstander for å drive frem forfølgelse av dem. Jeg tror de fleste formidler påstander som de overfor, uten å tenke over hva som faktisk sies, eller hvilket inntrykk det gir av tigrayanerne. Mange som leser påstandene vil nok ikke kjenne til de over 80 forskjellige nasjonene som utgjør dagens Etiopia, og vil anta at utsagnene er korrekte.

Mitt ønske er å ha fokus på at ekstreme påstander mot tigrayanerne ser ut til å ha blitt så normalisert at de ikke vekker oppsikt, og derfor havner på trykk i media uten at det reageres.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt