Feil fremstilling av bistanden

Krigen i Ukraina rammer ukrainerne først og fremst. De lidelsene vi nå er vitne til på europeisk jord er hjerteskjærende. Krigens ødeleggelser, sivile tap og mangel på tilgang for humanitær innsats i de verst rammede områdene uroer oss alle. Ønsket om å kunne bidra er stort, og Norge har så langt bidratt med våpen, bistand og ved å ta imot flyktninger. Det skal vi fortsette med.

Det betyr ikke, slik KrFU påstår, at vi har glemt alle de andre krisene rundt om i verden. Jeg er svært urolig for hvordan krigen i Ukraina nå får alvorlige konsekvenser i utviklingsland. Ikke minst handler dette om den mat- og energikrisen vi ser treffer mange land, blant annet i Afrika.

Ikke en frys, men en tenkepause

Jeg hadde nylig samtale med lederne av Verdens matvareprogram, FNs organisasjon for ernæring og landbruk og Verdensbanken. De sier at det som i dag er en priskrise med økte matvarepriser fremover vil bli en tilbudskrise. Det kan bli knapphet på matvarer. Det betyr at vi kommer til å se en katastrofal økning i antallet mennesker som lider av akutt matmangel.

Norske bistandspenger er med på å redde liv, og hvordan vi bruker pengene nå, kan få enorme konsekvenser

—  Anne Beathe Tvinnereim

I en slik ekstraordinær situasjon er det ikke mulig å la alt gå som normalt. Norske bistandspenger er med på å redde liv, og hvordan vi bruker pengene nå, kan få enorme konsekvenser. Derfor valgte vi å stoppe opp og vurdere hva som må og skal prioriteres, hva som må forsterkes for å møte nye og uforutsette behov, og om det er noe som eventuelt kan vente. Dette ble fremstilt som en frys, men var en kort tenkepause der vi stanset noen få planlagte utbetalinger til blant annet FN og Verdensbanken. Situasjonen er dramatisk, og vi må sikre at vi nå gjør det viktigste først.

Budsjettet har begrensninger

For å møte den voksende matkrisen må matproduksjonen i utviklingsland økes. Særlig må den økes i områder som er svært avhengig av matimport. Aldri før har det vært viktigere å sikre at land i Afrika styrker lokal produksjon av egen mat og selvforsyning. Afrikanske småbønder og fiskere må styrkes til å brødfø seg selv og levere mat til lokale markeder. Småskala matprodusenter er selv helt avgjørende for å bekjempe sult og fattigdom.

Norge har i år økt budsjettet til matsikkerhet, fisk og landbruk med 500 millioner kroner. Vi ser også på hvordan andre budsjettlinjer og tiltak støtter opp om verdikjedene for mat. Krisen i Ukraina har gjort at dette arbeidet må styrkes.

Men handlingsrommet for norsk bistand er ikke uendelig. Bistandsbudsjettet har begrensninger. Fortsatt er det usikkert hvor mange ukrainere som kommer til Norge, og ikke minst hvor store de humanitære behovene i Ukraina blir. Vi går ut i fra at også bistandsbudsjettet må bidra inn i dette løftet for flyktningene som kommer hit. Hvor mye det blir, er det alt for tidlig å si noe om. Hvor mye som skal gå over bistandsbudsjettet er ikke en beslutning jeg tar alene.

Nødvendig med omdisponeringer

Hvorvidt det er aktuelt med tilleggsbevilgninger eller bare omdisponeringer innenfor den eksisterende rammen vil bli avgjort i Stortinget. Uansett er det i denne krisen helt nødvendig å gjøre noen omdisponeringer for å møte krisen og dens globale konsekvenser. Å late som om dette er «business as usual» ville være uklokt og uansvarlig.

[ Krigen skaper gjødselkrise: – Kan føre til desperat migrasjon ]