Alle prester bør bli spurt om samlivsform

Nylig fremmet den kirkepolitiske grupperingen, Åpen folkekirke (ÅF), et forslag om at arbeidsgivere i Den norske kirke (DNK) må nektes muligheten trossamfunnet egentlig har; å vektlegge samlivsform ved ansettelser. Med dette forslaget viser ÅF at de verken har skjønt poenget med kirkedemokratiet eller det ansvaret arbeidsgivere i DNK har.

I dag er det kun Møre- og Stavanger bispedømmeråd som faktisk har mulighet til å vektlegge samlivsform ved ansettelser i DNK. Dette fordi de andre bispedømmerådene selv har vedtatt ikke å bruke anledningen arbeidsmiljøloven åpner for. Flertallet blant de folkevalgte i Møre og Stavanger har votert for å beholde denne muligheten. Her bør resten av landets bispedømmeråd la seg inspirere og følge etter. Det er ingen skam å snu.

Det handler om ekteskapet

Et hot motargument for innhenting av opplysninger om, og vektlegging av samlivsform er påstanden om at dette i realiteten er diskriminering av skeive. Denne påstanden brukes spesielt hyppig av ÅF-leiren, men her bommer de: Det eksisterer ingen likhetstegn mellom seksuell legning og vektlegging av samlivsform ved ansettelser. Verken på papiret eller i realiteten.

Når en kirkelig arbeidsgiver ønsker å innhente og vektlegge opplysninger om samlivsform, så burde det være den største naturlighet og selvfølge. For hvem er vi som kirke hvis vi snur ryggen til søkerens samlivsform? Hvilken kirke er vi om vi fjerner verdien som det forpliktende samlivet ordnet i et ekteskap er? Ingen skal spørre søkeren om dens seksualitet, men alle søkere bør bli spurt om samlivsform!

Hvordan en prest ordner samlivet sitt er av betydning og bør være en faktor som tas aktivt med i ansettelsesprosesser.

Som kirke fremholder vi ekteskapet som Guds gode ordning for samlivet og oppfordrer til forpliktende relasjoner. Hvorfor skal en prest da kunne være samboer, når en del av arbeidet i yrket sitt er å vie par til ekteskap? Presten fremmer ekteskapet i jobben sin og Bibelen underbygger verdien av ekteskapet. Hvorfor skal da kirkelig arbeidsgiver gi grønt lys til prester i samboerskap? Ved å vektlegge samlivsform, bør for eksempel søkere som har valgt ekteskapet for samlivet sitt bli prioritert fremfor søkere levende i samboerskap.

Overkjøring av kirkedemokratiet

Søkerens seksuelle legning kommer indirekte til syne om personen er gift med eller bor med en likekjønnet når opplysninger om samlivsform innhentes.

Den seksuelle legningen skal selvsagt aldri vektlegges eller være av betydning ved ansettelser, men om søkeren lever i et likekjønnet ekteskap eller samboerskap og arbeidsgiver vet at menigheten som trenger ny sokneprest har en tydelig tradisjonell teologisk profil, så vil det være ansvarlig å finne en annen menighet i bispedømmet til denne søkeren som lever i en likekjønnet relasjon. Arbeidsgiver bør hindre eventuelle krevende, belastende situasjoner mellom menighet og prest, og den muligheten gis blant annet ved å kunne vektlegge samlivsform.

Det eksisterer ingen likhetstegn mellom seksuell legning og vektlegging av samlivsform ved ansettelser.

—  Therese Egebakken

Forslaget til ÅF om å fjerne denne muligheten er et forsøk på overkjøring av kirkedemokratiet lokalt og av velgeren som brukte stemmeretten sin ved forrige kirkevalg. Fordi som resultat av kirkevalget sitter det nå et flertall i Møre- og Stavanger bispedømmeråd med folkevalgte som støtter å ha denne muligheten i ansettelsesprosesser. Folkevalgte fra ÅF og likesinnede har ikke flertall disse stedene, men vet likevel godt at de har all makt i nasjonale kirkelige organ.

Derfor fremmes nå forslaget nasjonalt, for flertallet deres nasjonalt kan gjøre vedtak som overstyrer lokale lovlige demokratiske vedtak. Det mener jeg vil være å vise mistillit til lokalkirken og til velgeren.

ÅF tar ikke mangfoldshensyn

ÅF beviser med forslaget at de kun bruker makt og kirkepolitikk til fordel for likesinnede. Jeg håper at velgerne tenker seg godt om før de bruker stemmeretten sin ved kirkevalget neste år. Man kan ikke ha tillit til en kirkepolitisk gruppering, når de ved hver anledning vedtar løsninger som kun er i tråd med egen politisk plattform og ikke tar hensyn til mangfoldet i lokalkirken, som ignorerer ulikhetene mellom bispedømmene og bare vedtar det som gagner dem selv. Ved deres ledelse denne valgperioden har kirken ironisk nok blitt trangere.

DNK bør ikke bare i alle bispedømmer ha mulighet til å vektlegge samlivsform ved ansettelser, den bør også aktivt velge å benytte seg av denne muligheten.

[ Holder fram ekteskapet som samlivsideal: – For min del kan kirka være superradikal, sier pastor ]