Menighetsrådene gjennom 100 år

KIRKELIG REFORM: Menighetsrådenes oppdrag har endret seg gjennom sin 100 år lange historie. Fra å være et organ som selv skulle finne ut hva man kunne få til av kristelig virksomhet, skal det i dag også svare på nasjonale planer og programmer.

LEVENDE MENIGHETSLIV: En viktig grunn til at menighetsrådene ble opprettet, var at de skulle bidra til å legge til rette for levende menighetsliv. Her er det aller første Bodø menighetsråd avbildet en gang mellom 1922-1924.
Per Kristian Aschim, Førsteamanuensis II ved MF vitenskapelig høyskole og fagsjef i Presteforeningen
Publisert Sist oppdatert

«Menighetsrådsloven ble et kompromiss», skrev universitetsteologen Andreas Brandrud i en oversikt over «Norsk kirkeliv under efterkrigsårene (1919–1923)».

På den ene siden ble valgreglene vide. Det ble ikke tatt hensyn til krav om «personlig innmeldelse i et kirkelig manntall eller om nogen skriftlig troserklæring m.m.». Dette gikk imot de «konservative». På den andre siden skulle valget foregå adskilt fra andre valg og holdes i kirken, slik de «konservative» ønsket.

Verken de «konservative» eller de «liberale» var dermed helt fornøyd med den nye institusjonen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

den norske kirke menighet verdidebatt meninger historie