Tydelig tale til Kina

En rekke vestlige land har varslet at de vil utøve diplomatisk boikott av vinter-OL i Beijing. Det er det meget gode grunner for. At utenriksminister Anniken Huitfeldt ikke selv drar, skyldes altså hennes koronatest og ikke diplomatisk boikott, ifølge Statsministerens kontor. Da må hun sende et tydelig budskap til Kina gjennom sin ambassadør Signe Brudeset og senere gjennom kulturminister Anette Trettebergstuen som etter planen skal til Kina under Paralympics i mars.

Kina bruker OL til å «sportsvaske» sitt eget diktatur og sin forsterkede undertrykkelse av folkegrupper og menneskerettsforkjempere og sin systematiske knebling av all uavhengig trosutøvelse.

De olympiske leker skal, i sin ideelle form, være lek og forbrødring på tvers av grenser. Det er en idé vi gjerne støtter opp under. Dessverre er det umulig å skille toppidrett og toppolitikk. For Kinas del, er det viktig å knytte idrett og politikk sammen. Derfor er det politikk både å holde seg borte og å være til stede. Å dra til OL innebærer et ansvar.

Plikten til å si fra

Det er ikke idrettsutøverne som har bestemt at deres drømmer om olympiske medaljer henvises til idrettsarenaene til et diktatur. Plikten til å ytre seg om grove menneskerettsbrudd i Kina, påhviler først og fremst internasjonale idrettsledere som har plassert lekene i Beijing, og de politikerne som blir med på leken.

Vi krever ikke at alle deltakere skal ytre seg om politikk. Men idrettsutøvere som ønsker å markere sin protest mot menneskerettighetsbrudd mens de er i Beijing, må ha retten til det. At Kinas myndigheter ikke skiller mellom politikk og idrett vises av at de truer med å straffe idrettsutøvere som ytrer seg kritisk under OL. Sak en på dagsorden for en norsk statsråd i Beijing vil være å protestere mot dette.

Snakk om uigurene

Sak nummer to vil være å tydelig ta opp den brutale undertrykkelsen av uigurene i Xinjiang-provinsen der mer enn en million er kastet i fangeleirer. Den massive og avanserte overvåkningen, som ble utviklet for ikke minst å kue uigurene, brukes etter hvert mot andre i Kina. Dette skjer også under OL.

Sak nummer tre er de urovekkende rapportene som kommer om at medlemmer av Falun Gong utsettes for tvangsmessig «høsting» av organer som selges til transplantasjon.

Sak nummer fire er tydelig tale mot Kinas undertrykkelse av demokratibevegelsen i Hongkong og bruken av sikkerhetsloven for å skremme og straffe kritisk tale. Fengslingen av redaktør Jimmy Lai må gjerne tas opp.

[ Rolf J. Furuli: «Jeg har sett mange eksempler på ekskluderte barn i Jehovas vitner» ]

Knebling av tro

Sak nummer fem er den forsterkede undertrykkelsen av all trosutøvelse. Kirker jevnes med jorden, og kors rives ned av kirketak. I økende grad forutsettes registrerte trossamfunn innen alle religioner å forkynne regimets propaganda i sine samlinger. Det skal mot til hos dem som opponerer. Undertrykkelsen rammer, kristne, muslimer og tibetanske buddhister.

Det er ikke idrettsutøverne som har bestemt at deres drømmer om olympiske medaljer henvises til idrettsarenaene til et diktatur

—  Ed Brown

Det er fortsatt mange kirkelige representanter som finner utveier for at kirkens eget budskap og ikke Beijings propaganda står i sentrum. Men det blir trangere og trangere. Og de som ikke vil la seg registrere hos det kontrollerende regimet, har en rekke steder fått gudshuset stengt.

Fengslet i ni år

I Chengdu sitter pastor Wang Yi i fengsel. Han ledet den store uregistrerte kirken Early Rain. Men da Kina strammet til mot alle uregistrerte kirker i 2018, ble menigheten utsatt for razzia. Pastor Wang Yi ble året etter dømt til ni års fengsel. Han er dømt for ubegrunnede anklager om «illegal forretningsvirksomhet». Først og fremst er han dømt for å «oppfordret til å undergrave statsmakten». Hans gjerning bestod i å lede en menighet som nektet å la seg politisk styre. Og Wang Yi tok modig til orde mot all undertrykkelse.

Offisielle norske utsendinger på OL-tur må bruke anledningen til å ta opp viktig saker som dette. De må gjerne finne en felles strategi med andre land som velger å sende folk til OL.

Dersom OL ikke anses som en passende anledning til tydelig å ta opp Kinas undertrykkelse både av ytringsfrihet, trosfrihet og andre friheter, er det bedre å være hjemme.