For Gud er funksjonshemming ingen begrensing

Det er tydelig at vi mennesker med funksjonsnedsettelser har ulike erfaringer når det gjelder inkludering i menighetslivet, og det er trist å lese om erfaringene til Hultgren og Dolmen i Vårt Land 4. januar.

Jeg er 33 år gammel og har Cerebral Parese. Det oppsto komplikasjoner under fødselen, som medførte en hjerneskade. I hverdagen veksler jeg mellom rullator og rullestol når jeg beveger meg rundt, og kjører egen spesialtilpasset bil. Jeg lever et veldig godt liv med handikappet mitt.

I ungdomstiden var jeg likevel gjennom en tøff prosess rundt dette med helbredelse. Jeg var ganske oppgitt på Gud over hvorfor han ikke helbredet meg. Selv hadde jeg tanker om at alt ville vært bedre om jeg var funksjonsfrisk. Til slutt spurte jeg Gud rett ut om Han hadde tenkt å helbrede meg.

«Jeg har bruk for deg slik som du er», opplevde jeg Gud si med kjærlighet. Dette ble et stort vendepunkt i livet, og mitt syn på meg selv. Gud var fornøyd med meg slik jeg var, og min funksjonshemming var ikke til noe hinder for at Gud kunne virke gjennom meg.

Mitt møte med IMI-kirken

Som 25-åring begynte jeg i IMI-kirken i Stavanger. Jeg var litt spent på hvordan folk ville møte meg, da jeg visste at menigheten hadde stort fokus på å be for syke. Kom de til å stadig komme bort for å spørre om de kunne be for meg? Eller ville de se meg ut fra den jeg var, med de gaver Gud har lagt ned i meg?

Mottakelsen i IMI var helt overveldende! Jeg opplevde at folk så meg for den jeg var, og jeg ble tidlig invitert med i forbønnstjeneste. Jeg tror en viktig nøkkel for å inkludere personer med funksjonsnedsettelse i menighetslivet, er å se dem slik Gud ser dem, og være åpne for at Gud kan vise det unike Han ønsker å tilføye menigheten gjennom den enkelte.

For meg var det stort å få være med å tjene i noe Gud hadde lagt meg på hjertet, og få være med på lik linje med andre. Det satt nok litt i meg fra tidligere erfaringer – det å bli litt tilsidesatt på grunn av mine funksjonshemninger, med både annerledes gange og tale. Men her var de ikke opptatt av mine begrensninger.

Tidligere pastor i IMI-kirken, Martin Cave, har vært tydelig på å stille seg spørsmålet «Hva gjør du nå, Gud?». Med dette fokuset flytter vi blikket fra oss selv, til Gud. Vi kan lettere få øye på Guds inngripen og velsignelser, og hvordan Gud virker gjennom mennesker. Gud bruker oss mennesker til å bringe Hans rike, helt uavhengig av om vi er funksjonsfriske eller ei. Jeg tror at en viktig nøkkel til et inkluderende fellesskap, er å se hverandre slik Gud ser oss, og spørre seg hva Gud gjør gjennom de vi møter.

Å bli sett av Gud

Jeg har til nå vært åtte år i IMI, og har i alle disse årene vært aktiv i forbønnstjeneste og profetisk betjening. Å få se hvordan Gud berører den enkelte er noe av det mest givende jeg får være med på. Selv har jeg fått be for syke, og opplevd at Gud har helbredet dem! Man trenger ikke være frisk for å be for syke. Det er utrolig stort å få være med på det Gud gjør!

Som forbedere er det viktig at de vi ber for blir møtt med kjærlighet og respekt. Gud ønsker å møte hver enkelt som vi ber for, og Han vet hva den enkelte trenger.

Om de ikke opplever konkret helbredelse for det de ønsket, kan de likevel oppleve å bli møtt og sett av Gud.

—  Ingrid Stokkeland

Når jeg ber for syke, kan jeg også oppleve å få et profetisk ord til vedkommende. Om de ikke opplever konkret helbredelse for det de ønsket, kan de likevel oppleve å bli møtt og sett av Gud. For meg er det det viktigste av alt; at folk får erfare at Gud ser og bryr seg om dem, om det er gjennom helbredelse, profetiske ord eller andre ting Gud møter dem med. Gud vet hva de trenger.

I tillegg til tjenestene innad i menigheten, har jeg flere ganger fått være med pastor Martin Cave, og andre i IMI-staben, på besøk til andre menigheter ulike steder. Der har jeg fått være med å bidra til talene, og bønnetjenestene. Det har vært utrolig kjekt å være med og formidle, inspirere og velsigne andre.

For et par år siden ble jeg utfordret til å være med til Bangkok. Sammen med et team fra IMI, ble jeg med som forbeder på en konferanse for pastorer i Asia. At jeg som kvinne og funksjonshemmet kunne bli brukt av Gud, og fungere som en likeverdig på team, var i seg selv et stort vitnesbyrd for asiaterne.

En menighet som støtter

Jeg har lenge vært glad i å formidle, og opplevde for noen år siden at Gud la ned en drøm i meg: Å skrive om opplevelser jeg har hatt med Ham. I denne prosessen, ble jeg veldig oppmuntret av flere i IMI. Det at flere var med og oppmuntret og heiet på meg underveis, har vært av stor betydning da skrivedrømmen etter hvert utviklet seg til en blogg. Denne bloggen har blitt til velsignelse for mange, og kan leses på ingersliv.blogspot.com.

Jeg er utrolig takknemlig for måten IMI har tatt i mot meg på, og ser mine ressurser istedenfor å bare se begrensninger. De er med og heier frem gaver Gud har lagt ned i meg.

For Gud er funksjonshemming ingen begrensing.

[ Elise Kruse: «Forbønn kan også også skade, ødelegge og traumatisere» ]