Verdidebatt

NRK og misjonering går ikke i hop

PETTER DASS-PRISEN: Det er svært skuffende at Vårt Lands erfarne sjefredaktør ikke reagerer på, men tvert imot gir en pris til et program som så til de grader favoriserer det livssynet han selv har.

Jens Brun-Pedersen, Petter Dass-prisen, debatt

«Man kan ikke kreve et særskilt vern mot å bli utsatt for andres religiøse utøvelse», skriver Vårt Lands sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore i sin avis sist lørdag. Enig, i et livssynsåpent samfunn skal religiøse kunne utøve sin religion i sine gudshus, frimodig forkynne eller misjonere på gater og torg eller strømme sitt budskap fritt på nett. Det er en konsekvens av religionsfrihet.

Uenigheten oppstår ved evangelisering i offentlige fellesinstitusjoner. Ifølge Bore er det i sin skjønneste orden. Ikke bare det. Han og hans avis har gitt en pris til et forkynnende program som kun er forbeholdt kristne i NRK.

Begeistringen for programmet, som er integrert i NRKs distriktssendinger, kan synes å ha overskygget den problematiske siden ved at radioandaktene kun er tilrettelagt for kristne utøvere. Skjønt, ifølge Bore, har kritikken mot denne eksklusiviteten for kristne i NRK heller ikke noe prinsipielt ved seg.

Jens Brun-Pedersen

Skuffende Petter Dass-pris

Vårt Land har i mange år vært en publikasjon som har vært åpen for livssynsminoriteter og deres synspunkter. Det er derfor ekstra skuffende at avisa nå er ledet av en erfaren pressemann som ikke reagerer på, men tvert imot gir en pris til et program som så til de grader favoriserer det livssynet han selv har. Snarere framfører han følgende: «Argumentene mot Morgenandakten … koker i bunn og grunn til at dette er noe man helst ikke vil bli utsatt for av NRK.»

I tillegg er hans kommentar utsmykket med tittelen «Inn i skapet med deg». Ikke imponerende saklighetsnivå, må jeg få lov å si.

Selv mener jeg at journalistikk og misjonering er to størrelser som ikke går i hop.

—  Jens Brun-Pedersen

Enten må NRK slutte med programmer der kommunikasjonen går kun en vei for å overbevise lytterne. Eller så må også andre livssynsrepresentanter få slippe til på samme plattform. Bore har en utmerket definisjon av forkynnelse: «Jeg har dette synet, og synes at du bør ha det».

I vårt mangfold har vi forskjellige syn. NRK, som vi alle eier en bit av, bør være varsom på dette området. Fordi livssynstilhørighet er mer følsomt enn politisk tilhørighet. Jeg vil tro at selv Bore ville mene at en fast programpost der kun arbeiderpartifolk slapp uimotsagt til, flere ganger i uka, ville være problematisk, rent prinsipielt.

Går ikke i hop

Bore har ikke noe imot at NRK skal kunne overføre fredagsbønn for muslimer. Hvorfor kan ikke muslimer forkynne i radioandaktene? På like smart måte som de kristne, i form av «mer refleksjon enn misjon», som han selv mener foregår i andaktene.

Selv mener jeg at journalistikk og misjonering er to størrelser som ikke går i hop. I alle fall ikke i en «statsinstitusjon» som har et faglig fundament for sin virksomhet og en journalistisk identitet. Dessuten sier Vær Varsom-plakaten, punkt 4.3. «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn.» Man viser ikke respekt for andres livssyn ved å fordele dyrebar sendetid med forkynnende innhold kun til kristne. Det er bare å håpe at en framtidig kringkastingssjef tar denne paragrafen på alvor.

Vi vil nok snart si, også om gudstjenester i skoletida og eksklusiv, kristen forkynnelse i NRK: - Hvordan kunne vi?

—  Jens Brun-Pedersen

Jeg skal skåne leserne med å uttrykke hva jeg mener om at sjefredaktøren trekker inn synet på homofile når han imøtegår kritikk mot prisutdelingen hans. Bore er i det minste konsekvent. Han har åpenbart heller ikke noe imot at barn går i flokk og følge til gudstjenester i skoletida – enten det dreier seg om 10 eller 20 ganger i skoleløpet. Som vi alle vet, det dreier seg om samme trossamfunn hver gang.

Snart utdatert

Jeg mener Bore bør forberede deg på at slike himmelropende urettferdige favoriseringer av hans religion ikke komme til å vare lenge. Forvarselet fikk vi for flere år siden i det såkalte Stålsett-utvalget. Der var mantraet likebehandling av livssynsmangfoldet.

I dag rister vi på hodet av en Grunnlov som utropte den evangelisk-lutherske religionen til statens religion og krevde at minst halvparten av enhver regjering måtte bestå av medlemmer av ett utvalgt trossamfunn. Vi vil nok snart si, også om gudstjenester i skoletida og eksklusiv, kristen forkynnelse i NRK: - Hvordan kunne vi?

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt