Støtter prestefri begravelse: – Dette handler om retten til å ikke tro

– Om vi bruker av fellesskapets ressurser på å vedlikeholde kirkebygg, er det fornuftig å bruke dem på en god måte. Vi i Venstre vil jobbe for å se på om de eldre kirkebyggene som står rundt omkring, kan brukes som livssynsåpne seremonirom, sier Venstre-leder Guri Melby.

Ressursene hun sikter til, er skattebetalernes penger som Stortinget har vedtatt å bruke på istandsetting av eldre kirkebygg. I forbindelse med «skilsmisseoppgjøret» mellom stat og kirke, vedtok landets folkevalgte å sette av en milliardsum tilsvarende Opplysningsvesenets fond til vedlikehold av Norges skrale kirker (se faktaboks).

– Vi vil gjøre ikke-kristelige begravelser mer tilgjengelige for folk. Spesielt i distriktene, der det er gymsalen som er alternativet, sier Melby.

I Vårt Land onsdag etterlyste forfatter Agnes Ravatn verdige livssynsåpne seremonirom på bygda. Nå tar Venstre saken i egne hender: I første omgang ser de for seg å stille regjeringen spørsmål om saken i Stortingets spørretime.

[ Ber om begravelse uten prest: – Med snakket om Jesus risikerer man at sorgen blir avløst av irritasjon ]

– På tide å gjøre noe med begravelser

– Det er på tide å gjøre noe med begravelser. Dette er enda sårere og viktigere for folk enn vielser, sier Melby.

Hun viser til at Stortinget fra 2018 ga kommunene ansvar for borgerlige vigsler: Siden den gang har man kunnet gifte seg på det lokale rådhuset, og slipper å reise til et tinghus.

Forfatter Ravatn sa til Vårt Land at hun helst ville sett at ikke-troende kunne «leie» kirker og organister uten medfølgende prest til seremoniener. Melby vil heller konsentrere seg om eldre kirkebygg, men roser Ravatn for å løfte frem debatten.

– Det er et interessant forslag. Men det ville vært mer naturlig å ikke bruke samme kirke til både kristne og ikke-kristne aktiviteter. Og et slikt forslag er ikke noe vi kan tre nedover hodet på Den norske kirke, sier Venstre-lederen.

– Hvor går grensen mellom «eldre» og «ikke gamle nok» kirker?

– Det må vi gå grundigere gjennom, og det er mulig at det må vurderes i enkelttilfeller. Mange steder i distriktet er det ikke langt mellom kirkene, og da blir det et spørsmål om man kan dedikere enkelte kirker til annen type bruk, sier Melby.

Det er på tide å gjøre noe med begravelser. Dette er enda sårere og viktigere for folk enn vielser

—  Venstre-leder Guri Melby

---

Eldre kirker og Opplysningsvesenets fond

• Vårt Land undersøkte i 2018 tilstanden til norske steinkirker. Sammenlignet med stavkirkene i tre, var steinkirkene i dårlig forfatning.
• Opplysningsvesenets fond (OVF) har røtter tilbake til før reformasjonen, da kirken var en stor jordeier. Fondet har blitt kalt «1800-tallets oljefond» og «kirkens arvesølv», og er er en av Norges største grunneiere. Verdien var i fjor 6,8 milliarder kroner. Salgsverdien er antatt å være det dobbelte.
• Med «skillsmissen» mellom stat og kirke har OVFs framtid vært diskutert. Stortinget har vedtatt å bruke en sum tilsvarende OVFs verdi på å holde eldre kirker ved like.
• De siste to årene har 179 millioner statlige kroner blitt brukt til restaurering av eldre kirker. Riksantikvaren kaller bevilgningene «det største enkeltløftet for kirker i nyere tid».

---

Vil ikke bygge nytt

Venstre-lederen vil heller ta i bruk eksisterende lokaler enn å bygge nye rom rundt om i landet. I 2014-statsbudsjettet var opp mot elleve millioner kroner satt av til formålet. Interessen fra kommunene var den gangen liten, forteller Melby.

– Å se på byggene vi allerede har, og inkludere kirkene i dette, er en bedre vei å gå. Og det gjelder ikke bare kirker, det finnes en rekke ulike bygg med kvaliteter som gjør at de egner seg for seremonier, sier Venstre-lederen.

Hun nevner gamle Deichmanske hovedbibliotek i Oslo som eksempel. Før bygget ble solgt, var ett av flere forslag å bruke det til seremonilokale.

– Dette handler om folks trosfrihet og retten til å ikke tro, og til å markere livets viktige begivenheter på den måten man selv ønsker, sier Melby.

[ – Største enkeltløft for kirker i nyere tid ]

– Kommer skattebetalerne til gode

Nidaros-biskop Herborg Finnset i Den norske kirke (DNK) står fast ved at kirkene skal brukes til kristne seremonier. Kirkene er hellige rom med kristne symboler, påpeker hun: Kunsten og arkitekturen har et helt bestemt uttrykk.

– Fellesskapet må ta ansvar for livssynsåpne seremonirom i Norge på en annen måte enn å trenge seg inn i kirkene. Men jeg har forståelse for behovet for verdige rom for gravferd, sier biskopen.

Ifølge DNKs lovverk kan ingen kirker brukes til livssynsåpne seremonier. Loven gjelder så lenge kirkene er vigslet, altså innviet, av DNK selv. Regelverket omfatter også kirker med andre eiere, for eksempel Fortidsminneforeningen.

[ – Opplysningsvesenets fond opptrer som råkapitalister ]

– Stortinget har jo satt av en milliardsum til istandsetting av eldre kirker. Er du enig med Melby i at disse kirkene bør komme alle skattebetalerne til gode?

– Disse kirkene kommer jo skattebetalerne til gode allerede. Kanskje de ikke kommer alle skattebetalere til gode på akkurat samme måte, men kirker i god stand er kulturminner som alle får glede av. De er en del av samfunnets kollektive eiendom, sier Finnset.

Samtidig ser ikke biskopen bort fra at enkelte eldre kirker kan brukes til vielser, men peker på utfordringer med manglende lys, varme og vedlikehold.

Finnset ønsker gode samtaler med eiere som Fortidsminneforeningen om den overordnede, prinsipielle bruken av eldre kirker: Slik skal de etterlatte slippe vanskelige situasjoner når de plutselig må lete etter begravelseslokaler.

Folks forhold til religion endrer seg. Dette må vi ta med i vurderingen når vi sammen ser på hvordan kirkene skal brukes

—  Generalskretær Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen

«Skarpt i kantene»

Som Vårt Land skrev onsdag, sendte biskop Finnset et brev til Fortidsminneforeningens Frosta-lokallag i april. Nidaros bispedømme ba lokallaget slutte å bruke Logtun kirke til livssynsåpne seremonier.

– Brevet fra biskopen var litt skarpt i kantene. Men dialogen framover får en annen form, vi setter oss ned rundt et bord, sier generalsekretær Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen.

Fortidsminneforeningen eier og forvalter 17 eldre kirker og fire kirkeruiner rundt om i landet.

– Vi forvalter en verdifull fysisk kulturarv. Det er viktig for oss at kirkene brukes, og at det er lokal oppslutning om dem, som på Frosta, sier Fjeldheim.

Fortidsminne-lederen håper og tror at flere kirker vil kunne brukes mer fleksibelt i tida framover. Han nevner at enkelte seremonier er mer ladet enn andre. Dåp og begravelse kan ha sterkere tilknytning til religionsutøvelse enn vielser, for eksempel.

– Samtidig vil vi ta vare på den immaterielle delen av kulturarven, altså bruken av bygget, og den er det i stor grad Den norske kirke som forvalter. Verden forandrer seg, og vårt forhold til religion endrer seg. Dette må vi ta med i vurderingen når vi sammen ser på hvordan kirkene skal brukes.