I tjuefem år har jeg gått all in. Man trenger ikke være ungdom eller umoden for å gjøre det

Forrige fredag skrev sykehusprest Aud Irene Svartvasmo i Vårt Land i spalten Ukeslutt om å gå «all in» og «all out». Innlegget var en del av debatten rundt arrangementet «The Send» som skal gå av stabelen neste år, og hun beskriver hvordan hun i sin egen ungdomstid var «all in» og hadde svar på det meste, men i dag er et annet sted.

Trenger å bli utfordret

Jeg kan følge henne i mye av det hun skriver, ikke minst i vektleggingen av hvor komplekst både livet og troen er, og at det alltid må være rom for kritiske spørsmål og sårene troen eller livet har gitt oss eller andre.

Likevel er jeg nok ikke enig i alt. Svartvasmo sier: «Jeg mener oppriktig at det å gå «all in» kun er mulig dersom alt det som skurrer bringes til taushet.» Det kommer vel an på hvordan man forstår «all in»? Livet går ikke alltid opp, derfor blir jeg mistenksom om troen alltid gjør det. Men min erfaring er at det er fullt mulig å gi alt for noe man tror på og brenner for, uten å miste kompleksiteten, nyansene og spørsmålene av syne.

Og at vi femtiåringene kan stå i fare for å hive barnet ut med badevannet, om vi avskriver det å gå «all in» som utelukkende usunn og umoden ungdommelig iver. Vi trenger også å bli utfordret av den.

[ Karoline Nyhaug (25) er del av The Send-ledelsen: «Jeg vil ikke bli umyndiggjort» ]

«All in» som prest

Svartvasmo skriver videre at «I stedet for ledere som lærer bort apologetikk, en metode for å bringe indre og ytre motstemmer til taushet, ønsker jeg meg kloke voksne som utruster de unge til å stille kritiske spørsmål ved eget og andres trosinnhold.» Det må ikke være en motsetning her. Apologetikk, eller trosforsvar, trenger da ikke forstås sånn?

For meg er målet med den kristne apologetikken at vi som troende rustes til å stå i et stadig mer mangfoldig og sekulært samfunn, med en troverdig og frimodig tydelig stemme. Den må være forankret både i kunnskap, personlig erfaring og engasjement, og i de spørsmålene og fordommene mange har i møte med kristen tro.

Da trenger kirken virkelig unge og gamle som vil gå «all in» og gi jernet for evangeliet

—  Sunniva Gylver

I tjuefem år har jeg gått all in som prest, klimaaktivist og religionsdialogarbeider. Man trenger ikke være umoden, usunn eller ungdom for å gjøre det. Det går an brenne både som ung og godt voksen, uten å brenne ut eller brenne andre. Det handler om hva slags ledere vi er og hva slags kultur vi bidrar til i vår egen sammenheng.

Gi jernet for evangeliet

Den norske kirkes visjon sier at vi vil være en åpen, bekjennende, tjenende og misjonerende folkekirke som vil skape mer himmel på jord. Midt i en fantastisk og forferdelig verden, og et samfunn der majoriteten ifølge Norsk Monitor nå forstår seg som ikke-religiøse.

Da trenger kirken virkelig unge og gamle som vil gå «all in» og gi jernet for evangeliet. Vi trenger mennesker som blir rustet til å dele egen tro med frimodighet og utfordre det sekulære livssynet, og som samtidig verdsetter mangfold og religionskritikk. All in, folkens!

[ Seline Mjølhus: «Det er en tendens i kristne miljøer til at jenter kan ha meninger, så lenge de ikke provoserer» ]