Valgkampen har vist at norske politikere ønsker å prioritere løsninger på klimakrisen, og mange interessegrupper og fagmiljøer fremlegger nå krav om tiltak og penger til klimaløsninger. Det er veldig bra, for behovet for finansiering av utslippskutt og klimatilpasning er enormt.
Vi har dårlig tid om vi skal ha mulighet til å nå Parisavtalen innen 2030. Kirkens Nødhjelp oppfordrer derfor ny regjering til å gå for modige grep, et taktskifte, som kutter utslipp og øker klimafinansieringen dramatisk. Samtidig må regjeringen klare å ikke miste utviklingsarbeidet, fattigdomsbekjempelse og humanitære kriser av syne. Det er mulig.
De fattigste rammes først
Vi mener det mangler viktige nyanser i debatten som nå går. Norads direktør Bård Vegar Solhjell (Vårt Land 27.09.21), og Vårt Lands leder 27.09.21, tar til orde for at klima og natur skal være hovedsatsning i norsk bistand. Vi stiller oss bak at vår tids største utfordring skal satses på over bistandsbudsjettet, det har også vi jobbet for i en årrekke. Men vi mener det er svært tunge grunner til å advare mot at denne nødvendige økningen skal finansieres ved å bruke midler som skulle gått til fattigdomsbekjempelse.
Det er Norge og andre rike land som i all hovedsak har stått for utslippene som har skapt klimaendringene.
— Dagfinn Høybråten
Kirkens Nødhjelp oppfordrer ny regjering på det sterkeste til å sikre at økningen i klimafinansiering kommer i tillegg til et bistandsbudsjett på 1 prosent av BNI. Vi vil rett og slett ikke klare å innfri både Parisavtalen og Bærekraftsmålene innenfor denne rammen.
Et annet avgjørende poeng er at de fattigste landene rammes først og hardest av klimaendringene, en krise de i liten grad har vært med på å skape. Det er Norge og andre rike land som i all hovedsak har stått for utslippene som har skapt klimaendringene. Klimakrisen kjenner ingen landegrenser, og er av en slik størrelsesorden og natur at den ikke kan eller skal løses over bistandsbudsjettet alene.
[ Forsvarstopp peikar på Ola Borten Moe som forvarsminister ]
Må tenke nytt
Som utviklingsminister Dag Inge Ulstein skrev i Bistandsaktuelt forrige uke «Regningen for globale fellesgoder må ikke skyves til verdens fattigste». Tar vi mer penger til klimafinansiering fra bistandsbudsjettet, blir det naturlig nok mindre penger igjen å fordele på annen bistand, som nødhjelp, utdanning, helse, likestilling, bekjempelse av ulikhet og fremme av menneskerettigheter.
For å få til begge deler må vi tenke nytt om hvordan vi kan oppnå bærekraftige og langsiktige finansieringskilder for det neste tiåret, også utenfor bistandsprosenten. Kirkens Nødhjelp har tre konkrete forslag til hvordan den nye regjeringen kan få til det.
Norge må trappe opp klimafinansieringen
Verden, og særlig fattige land, har et enormt behov for klimafinansiering for å kunne begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader celsius, og helst 1,5 grad. Norge er sammen med andre rike land forpliktet til å øke klimafinansieringen dramatisk. Uten tilgang på stabil klimafinansiering i mange år fremover vil ikke verden nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming og tilpasse seg klimaendringene.
Klimatilpasning er svært underfinansiert og må prioriteres. Norge havner på jumboplass blant donorlandene på dette feltet.
— Dagfinn Høybråten
Den nye regjeringen må derfor trappe opp Norges klimafinansiering i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling. Parisavtalen forplikter alle land å bidra til å løse klimakrisen basert på historisk ansvar og økonomisk kapasitet. Norge scorer høyt på begge.
Rapporten «Norway’s Fair Share of meeting the Paris Agreement» fra Stockholm Environment Institute, anslår at Norge må tidoble sin årlige klimafinansiering for å innfri vår del av Parisavtalen. Så store er finansieringsbehovene. Og så stort er Norges ansvar.
[ Emil André Erstad: «Audun, du må snakke med Knut Arild» ]
Vi trenger en plan
For at Norge skal klare å øke klimafinansieringen i tråd med våre forpliktelser og en rettferdig ansvarsfordeling, må det utarbeides en helhetlig plan for opptrappingen som også ser på innovative finansieringskilder. Klimatilpasning er svært underfinansiert og må prioriteres. Norge havner på jumboplass blant donorlandene på dette feltet.
Det må fokuseres på småskalaprosjekter i de minst utviklede landene som bidrar til å styrke lokal matsikkerhet og redusere ulikhet og fattigdom. Å bistå mellom- og lavinntektsland i å hoppe over fossilalderen i energiproduksjon må også stå sentralt. Klimafinansieringen må innrettes basert på utviklingslandenes egne klimaplaner og utviklingsbehov.
Innovative finansieringskilder
I rapporten How Norway can deliver its fair share of international climate financeskrevet av Vista Analyse på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp, blir det presentert ulike muligheter for hvordan Norge skal klare å levere sin rettferdige andel av internasjonal klimafinansiering. Tiltakene skaper finansielt handlingsrom for Norge og har en indirekte utslippsreduserende effekt. Dette mener vi gjør dem ekstra egnet til dette formålet. Tiltakene kan stå for seg selv, eller kombineres.
Å bistå mellom- og lavinntektsland i å hoppe over fossilalderen i energiproduksjon må også stå sentralt.
— Dagfinn Høybråten
Det grønne skiftet handler om å vri pengene fra å stimulere det vi vil ha mindre av, som fossil energi, til det vi må ha mer av, fornybart. Dette går flere av rapportens anbefalinger direkte inn på. Slike innovative finansieringskilder gjør det mulig å øke klimafinansieringen uten at det går på bekostning av andre utviklingshensyn over bistandsbudsjettet. Tiltakene inkluderer å gjøre endringer i oljeskatteregimet, øke CO2-avgiften, sette en egen skatt på petroleumsproduksjon og en klimaavgift inn i MVA-ordningen.
I jungelen av alle aktørene som nå framlegger krav om tiltak og penger til klimaløsninger, håper Kirkens Nødhjelp at en ny regjering unngår å satse på lavthengende frukter og heller tør å satse stort på klima – også internasjonalt. Det er det eneste riktige, og det eneste rettferdige.