Norads direktør: – Nå er vi alle utviklingsland

Norads direktør Bård Vegar Solhjell har nettopp kommet hjem fra naturkonferansen IUCN World Conservation Congress. For ham bekreftet og understreket dagene der den nye strategien for norsk bistand.

– Konferansen ga et bilde av hvor sentralt klima og miljø, natur og hele den agendaen har blitt. En så tung deltakelse som det var der, ville vært helt utenkelig for ti år siden, sier Norad-direktør Solhjell.

Konferansen ble åpnet av Frankrikes president Emmanuel Macron. I tillegg var EU-kommissæren der, Den europeiske sentralbanken, sivilsamfunnsorganisasjoner, urfolksorganisasjoner og ledere fra privat næringsliv og finansinstitusjoner.

[ Norad skjerper strategien: Ni år på å utrydde fattigdom ]

---

IUCN

• International Union for Conservation of Nature (IUCN) ble etablert 5. oktober 1948 i den franske byen Fountainebleau. Den var første globale organisasjon for miljø som førte sammen regjeringer og sivilsamfunn med et felles mål om å ta vare på naturen.
• Målet var å bidra til internasjonalt samarbeid og sørge for vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og redskaper som kunne vise vei i arbeidet med å ta vare på naturen.
• Kilde: IUCN.org

---

Planetens tålegrenser

Solhjell tok over som direktør for Norad fra 2020, og skal sette ut i livet en ny strategi der klima, miljø og bevaring av natur skal gjennomsyre alle bistandsprosjekter. Midlene Norad forvalter har økt fra fire til 19 milliarder.

Norad har deriblant ansvar for deler av klima- og skoginitiativet med et budsjett på 1,5 milliarder kroner. Nylig varslet Norad også at programmet Olje for utvikling blir lagt ned.

– Vi går fra at klima og miljø er et område i bistand til at det spiller en rolle for egentlig alt. Framtidas bistand vil alltid lete etter de tingene som både bidrar til miljø og utvikling og til å avskaffe fattigdom, sier Solhjell.

[ Følger skogelefanter i Gabons regnskoger med GPS ]

Tankesett endres

Dette mener han også endrer tankesettet. Bistand har vært sett på som at vi gir noe til noen i en annen del av verden, med mål om å skape økonomisk vekst og framgang, og redusere fattigdom.

Det er ingen utviklingstrekk i dag som så mye kan hemme de framskrittene som er gjort, som klima og miljø

—  Bård Vegar Solhjell, direktør for Norad

– Nå er det ikke lenger på hvilken som helst måte den utviklingen skal skje. I fattige land som i rike, må vi ha en utvikling innenfor det planeten tåler. Det som også endrer seg, er forholdet mellom partene. Bærekraftsmålene har det i seg at de gjelder alle og er mye bredere, og i dem er vi alle utviklingsland på noen områder, sier Solhjell.

Han mener Norge har mye igjen før vi er gode nok på mange av bærekraftsmålene.

– Vi kan ikke bare komme og sier at dere skal bli som oss, sier Solhjell.

[ Nye tall: Så mange støtter at Norge gir bistand ]

Påkrevde systemendringer

En rød tråd under IUCN var ifølge Solhjell også hvor sammensmeltet spørsmål om klima og natur er. I manifestet derfra heter det at menneskeheten har nådd et kritisk punkt der systemendringer er helt nødvendig. «Å investere i naturen er å investere i vår felles framtid», understrekes det i manifestet.

– I Norge tenker vi ofte på klima og natur som en konflikt, som i vindkraft-debatten, men hovedbildet er at det å bevare natur, myrer, skogområder og ta vare på det, er det nest viktigste klimatiltaket etter energiomlegging. Men det var også stor oppmerksomhet på hvordan intakt natur er et forsvar mot klimaendringene. Rik jord gjør at den står seg bedre mot klimatiske endringer. Lavtliggende områder ved kysten der det er vegetasjon, står seg mye bedre mot flom.

Å bevare natur, myrer, skogområder og ta vare på det, er det nest viktigste klimatiltaket etter energiomlegging

—  Bård Vegar Solhjell, direktør for Norad

Pandemien utfordrer

Selv om Solhjell helst skulle sett at klima og natur stod øverst på lista overalt, ser han at der fattigdom, matmangel og arbeidsløshet har økt med pandemien, er det å komme seg ut av den hengemyra det første og viktigste.

– Særlig i møte med land som har marginale klimagassutslipp og som vet at Norge har høye utslipp, er det meningsløst å diskutere klima og natur uten å ha dette med.

Norad-direktøren løfter fram tre andre grunnleggende poenger i den nye strategien:

1. Å ta hensyn til miljø og økonomi har ofte vært motsetninger. Framover vil det beste for miljøet også være mest lønnsomt. Hvis fattige land låser seg fast i fossil energi, er det dårlig for klimaet, men også en risikabel utviklingsbane.
2. Klimaendringene krever tilpasninger allerede i mange land, og truer framsteg som at færre sulter. Også selv om oppvarmingen blir begrenset til 1,5 eller 2 grader, vil det få enorme konsekvenser for jordas matproduksjon. Verdensbanken anslår flere hundre millioner flere ekstremt fattige i 2030 bare på grunn av klima.
3. I norsk bistand har en lav andel av midlene gått til klimatilpasning, og den skal nå opp, i tråd med et av hovedmålene i Paris-avtalen («... øke evnen til å tilpasse seg skadevirkningene av klimaendringene»).

– Det er ingen utviklingstrekk i dag som så mye kan hemme de framskrittene som er gjort, som klima og miljø, sier Solhjell.