Verdidebatt

Skolen kan ikke være verdinøytral

FORKYNNELSE: Overfor noen religiøse grupper vil skolens undervisning innebære et forsøk på påvirkning – og godt er det.

Lars Laird Iversen, forkynnelse i skolen, debatt

Vårt Land beklager seg på lederplass over at forkynnelse blir forbudt i skolen. Hva med sekulær forkynnelse, skriver lederskribenten. Er ikke det forskjellsbehandling å skille mellom religiøs og sekulær forkynnelse?

Selv om avisen har noen poenger, bærer dette galt avsted. De har rett i at det ikke finnes noe nøytralt standpunkt i et åpent og mangfoldig samfunn. De har også rett i at dagens samfunnsklima er skrudd slik sammen at fravær av religion fremtrer som en selvfølgelig normal, mens religiøsitet fremstår som noe spesielt, noe som må behandles med varsomhet.

Ordet «sekulært» er tvetydig.

—  Lars Laird Iversen

Skolen er ikke verdinøytral

Men skolen kan ikke være verdinøytral, og den kan ikke være nøytral om hva som er god kunnskap. Opplæringsloven slår fast hvordan den norske skolen ser på hvordan vi bør søke sannheter om verden rundt oss, og hvordan vi skal forholde oss til hverandre.

Disse formuleres på en måte som er åpen for ulike livssynstradisjoner, både religiøse og ikke-religiøse. Dermed er det en skjevhet mellom religiøse og sekulære formuleringer av skolens fastsettelse av hva som er rett og galt.

Slik bør det også være. Religiøse kan stille seg bak sekulært formulerte utsagn på en annen måte ikke-religiøse kan stille seg bak religiøst formulerte utsagn.

Tvetydig begrep

Ordet «sekulært» er tvetydig. Av og til betyr det «ikke-religiøst» og til og med «religionsfiendtlig» og av og til betyr det «en felles arena for ulike livssyn».

Også en livssynsåpen skole må være sekulær i den siste betydningen. Det betyr at skolen faktisk har formål som er politisk bestemt, som ikke er nøytral og som er og bør være sekulært formulert. Blant annet skal skolen fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte.

Er det «sekulær forkynnelse» å undervise om Big Bang eller evolusjon når det er vår beste kunnskap?

—  Lars Laird Iversen

For de aller fleste religiøse i Norge er ikke dette noen motsetning. Tvert i mot, mange motiverer sitt demokratisyn eller menneskeverd i sitt religiøse ståsted. Men noen religiøse ser en slik motsetning mellom eget livssyn og formuleringer om «demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte». Ovenfor disse gruppene vil skolens undervisning innebære et forsøk på påvirkning, og godt er det.

Er det «sekulær forkynnelse» å undervise om Big Bang eller evolusjon når det er vår beste kunnskap? Er det «sekulær forkynnelse» å arbeide for likestilling mellom kjønn også når det sitter elever i klasserommet som lærer at kvinnen skal underordne seg mannen hjemme og i familiens trossamfunn?

Det er i hvert fall nødvendig opplæring for å fungere godt i samfunnet, «åpne dører mot verden og fremtiden» som opplæringsloven sier.

Hva skolen mener

Her må den livssynsåpne skolen innebære en to-trinnsrakett: Det første trinnet er å formulere seg slik at de store gruppene i samfunnet – religiøse og ikke-religiøse – kan stille seg bak det, om enn med litt ulike begrunnelser.

Det andre trinnet er å anerkjenne at selv om skolens lovfestede mål er bredt forankret, er de ikke universelt forankret. Hvis de var det, ville det ikke vært nødvendig å drive opplæring til det.

Hvis elevenes foreldre selv skaper en slik motsetning, så vil de (og bør de) møte en skole som gir dem motstand.

—  Lars Laird Iversen

Noen vil være uenige med skolens verdigrunnlag. Hvordan skal disse møtes? Det er krevende, men her er respekt ikke det samme som aksept. Skolen mener at vitenskapelig tenkemåte skal fremmes. Den mener at demokrati og likestilling er noe alle barn skal bryne seg på. Dette bør skje ikke bare som ett blant mange alternativer, men som noe vi som samfunn ønsker at barna skal gjøre til sitt eget.

En skole med motstand

Vårt Land har helt rett i at eksemplene de gir på «sekulær forkynnelse» er problematiske, men de er problematiske fordi de er nedlatende, feilinformerte og generaliserende ovenfor religiøse mennesker. De er ikke problematiske fordi de fremmer et vitenskapelig kunnskapssyn, men på grunn av måten de gjør det.

Skolen burde være livssynsåpen i den forstand at det ikke skal være skolen som skaper en motsetning mellom skolens mål og religiøs tilhørighet. Men hvis elevenes foreldre selv skaper en slik motsetning, så vil de (og bør de) møte en skole som gir dem motstand. Motstand som bør gis med respekt, uten hersketeknikker eller tvang.

Jeg håper ikke Vårt Land mener dette er «sekulær forkynnelse».

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt