Leder

Er Melby blind for sekulær forkynnelse?

Utdanningsminister Guri Melby presiserer nå forbudet mot forkynnelse i skolen. Hennes umiddelbare definisjon av «forkynnelse» tyder på at hun er blind for sekulær forkynnelse og aktiv misjon.

v

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hva hvis en lærer sier til en elev at «religion er gammeldags, i dag tror vi på vitenskap og fakta»? Eller hvis en lærer sier at «religiøse verdier er utdatert»?

Det finnes faktisk lærere som sier slike ting i den norske skole. En slik holdning er selvsagt helt legitim privat. Vi har trosfrihet i Norge. Spørsmålet er om en lærer skal kunne si slike ting i undervisningen på skolen? Utsagnene over er kun eksempler. Men de er eksempler på at ikke all religionskritikk er nøytral.

Melby er en liberal politiker, og bør derfor tilstrebe lik behandling mellom religiøs tro og sekulær tro. Noe annet ville være illiberalt.

—  Vårt Land

Forkynnelse i skolen

Guri Melby presiserer nå forbudet mot forkynnelse i skolen. Vi stusser vi over at hun i utgangspunktet kun tar for seg den religiøse forkynnelsen, men ikke den sekulære. Karl Johan Kjøde i Norges Kristelige Student og Skoleungdomslag reagerte på nettopp dette i Vårt Land forrige uke. Melbys definisjon av forkynnelse var slik «Å forkynne er å overbevise om et religiøst buskap.»

Når Vår Land i etterkant konfronterte hennes statssekretær med blant annet Kjødes utsagn, presiserte hun til slutt at forbudet gjelder uavhengig av livssyn. At en slik presisering sitter så langt inne, gjør at vi mener det er god grunn til å stille spørsmålet om Melby har en blindsone når det gjelder sekulær forkynnelse og misjon.

Ikke nøytralt

Da leder for tros- og livssynsutvalget, Sturla Stålsett, la fram sin innstilling i 2013, la han nettopp vekt på at det livssynsåpne samfunnet ikke er nøytralt, men mangfoldig. Han skrev dette om utvalgets visjon: «En visjon om et samfunn der det er rikelig med rom for tro og livssyn. Både religiøse og sekulære livssyn. Livssyn som er synlig nærværende, i ord så vel som i symboler og handlinger. Et slikt livssynsåpent samfunn er ikke nøytralt, men mangfoldig.»

Han viste også til Harald Stanghelle – som i Aftenposten skrev: «Det er en misforståelse å tro vi er nøytrale om vi som samfunn ignorerer religionen. (...) I et livssynsåpent samfunn hilses sterke overbevisninger, tro og livssyn velkommen. Samtidig som de både kan kritiseres og ansvarliggjøres».

Likebehandling viktig

Vårt Land er enig i at aktiv forkynnelse i skolen ikke bør skje. Det vi reagerer på, er at Melby ser ut til å undervurdere sekulær misjon, og dermed står i fare for å forskjellsbehandle religiøs tro og sekulær tro.

Den kristne majoriteten har gjennom historien, mange ganger med rette, blitt beskyldt for å anse egen tro som overlegen. I et livssynsåpent og moderne samfunn må en slik måte å tenke på legges vekk. Guri Melby er en liberal politiker, og bør derfor tilstrebe lik behandling mellom religiøs tro og sekulær tro. Noe annet ville være illiberalt.








Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder