En vei ut av ekstremisme

Ti år etter bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya tas det fra ulike hold til orde for et tydeligere oppgjør med ekstremisme i det norske samfunnet.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i Den norske kirke oppfordrer i en kronikk i VG 21. juli spesielt kristne til å ta et kraftig oppgjør med høyreekstreme holdninger basert på en blanding av nynazisme og konspirasjonsteorier, ispedd mistolket kristendom.

Terroristene er ikke alene

Å bruke kristendommen til å legitimere de mest grufulle handlinger, er det mange tilfeller av i historien. Alt fra systematisk indoktrinering i totalitære regimer som Hitler-Tysklands bruk av det gamle prøyssiske valgspråket «Gott mitt uns», til radikaliserte, ensomme ulvers ondskap.

Anders Behring Breivik misbrukte kristendommen slik. På den nylige toårsdagen for Philip Manshaus terrorhandling mot Al-Noor-moskeen i Bærum og drapet på sin halvsøsteren, ble vi minnet om nok et eksempel.

Å bruke kristendommen til å legitimere de mest grufulle handlinger, er det mange tilfeller av i historien

—  Øystein Magelssen

Gunleiksrud Raaum påpeker at terroristene ikke er alene om sine holdninger. Hun refererer til kommentarer på sosiale medier og i nettavisene etter 22. juli 2011, der terroristen fikk støtte og det vises til kristendommen som begrunnelse.

«Vi har et felles ansvar for å ta debatten», skriver Gunleiksrud Raaum, «om dehumanisering av mennesker og grupper av mennesker, ekstremisme og radikalisering. Om hva slags samfunn vi skal ha. (...) Om misbruk av kristentro til å begrunne terror.» En vesentlig og betimelig poengtering av Kirkerådets leder.

Kirken må bidra med en vei ut

Jeg har siden tenkt mer på hvordan vi som kirke, trengs og har en særlig mulighet til å bidra i dette oppgjøret; ikke bare ved å delta i debatten og ta avstand til høyreekstreme holdninger, men ved å være en vei ut av ekstremisme og kriminelle miljøer for unge mennesker.

Gjennom å identifisere underliggende behov og mobilisere medmennesker som kan fungere som støttende nettverk, er endring mulig. Det er så langt også vår erfaring i KFUK-KFUM gjennom arbeidet med å etablere et avhopperprogram siden 2019.

Som kirke er vi ofte gode på å mene. Men vi har også et kall til å være et alternativ, en vei ut og fram.

—  Øystein Magelssen

Arbeid med avhoppervirksomhet er en viktig faktor i strategier som forebygger og bekjemper voldelig ekstremisme. Norge har pr. i dag ingen nasjonal virksomhet som er spesialisert på dette feltet.

Det er et tungt felt som krever særlig kompetanse og ressurser, men nettopp fordi dette i realiteten hører til det viktigste vi kan gjøre i oppgjøret med ekstremisme, er det en oppgave vi ikke kan overse.

[ Kari Veiteberg: «Tida leger ikkje alle sår» ]

Et kall til å være et alternativ

Som kirke er vi ofte gode på å mene. Men vi har også et kall til å være et alternativ, en vei ut og fram. Det gir diakonal troverdighet. Det bygger tillit.

Det er en vedvarende fare for at vår kirkelige agenda er så dominert av «indrekirkelige» spørsmål, at vi mister betydning og relevans blant folk flest og i møte med samfunnets virkelige behov. Dette gjelder særlig sterkt blant unge mennesker. Handling og eksempler må til, så vi viser at vi også tar vårt etiske samfunnsoppdrag på alvor.

Student Viktoria Saxegaard viser rett vei i sin artikkel i Vårt Land: «Hvorfor følte vi ingen skyld etter 22. juli?». «Å aldri glemme 22. juli handler ikke bare om å huske det som skjedde. (...) Det handler om å være læreren som ser eleven som faller utenfor. Det handler om å være naboen som tør å ringe barnevernet eller foreldrene som tør å ringe PST.»

Ingen tillit til det offentlige

Hva som får en person til å søke tilhørighet i destruktive og ekstreme miljøer er sammensatt. Risikofaktorer for å bli sugd inn er ofte mangel på sosial og økonomisk trygghet, behov for tilhørighet, følelsen av å ikke mestre forventningene samfunnet har til deg, eller til å være «god nok».

KFUK-KFUM Forandringshuset arbeider sammen med blant annet barnevern, politi og NAV med å etablere to avhopperprogrammer i Norge: Exit og Passus. Disse virker forebyggende, før ungdom i faresonen trekkes inn i kriminalitet, og fanger opp de som allerede er dypt inne i gjengvirksomhet som ofte igjen gir grobunn for radikaliserte ideer.

Fra KFUK-KFUM sin side er vi i gang, klart forankret i vårt kristne formål og våre verdier

—  Øystein Magelssen

Dette er en langsiktig diakonal satsing med fokus på unge de fleste har gitt opp, men kun gjengene ser potensialet i. Programmene som er utviklet av Fryshuset i vår søsterorganisasjon KFUM Sverige, benytter en evidensbasert metodikk og kan vise til svært gode resultater gjennom 20 år.

Målgruppen har gjerne liten eller ingen tillit til det offentlige hjelpeapparatet. Derfor bør altså denne virksomheten ledes og frontes av ideelle aktører i tett samarbeid med det offentlige. Fra KFUK-KFUM sin side er vi i gang, klart forankret i vårt kristne formål og våre verdier, og vi har allerede høstet positive erfaringer fra slik samhandling.

Å videreutvikle og forsterke dette er i realiteten å ta et effektivt oppgjør med ekstremisme i samfunnet. Her bidrar ikke strengere straffer og symbolpolitikk. Det avler kun mer utenforskap og radikalisering.

[ Tidligere medstudent om Manshaus' kristentro: – Det var plutselig, manisk og intenst ]