Verdidebatt

Det er grenser for hva man kan si

DIALOGARBEID: Israelshatet i Norge er så stort at enkelte tillater seg en språkbruk som ikke er dialogarbeid verdig. Nå bør muslimske paraplyorganisasjoner se til kirken, og starte en egen samtale om holdninger til jøder.

Maryam Trine Skogen, dialogarbeid, debatt

Dialogfolket satte morgenkaffen i vrangstrupen da Drammens Tidende meldte at dialog-imamen Noor Ahmad Noor fra trossamfunnet Minhaj ul-Quran, den 27. juli ble politianmeldt for å ved flere anledninger ha postet grovt antisemittisk hatprat på sosiale medier.

Lovbruddet har etter straffelovens § 185 en strafferamme på bot eller fengsel på inntil tre år. I 2019 registrerte politiet 19 tilfeller av antisemittisme som motiv for hatkriminalitet i Norge. Det aller meste går under radaren eller blir ikke rapportert.

I regjeringens videreføring av Handlingsplan mot antisemittisme 2021-2023 er tiltakene utvidet med å skulle følge med på antisemittisme på nettet. De vil få nok å gjøre.

Maryam Trine Skogen trives godt i Oslo domkirke. – Her føler jeg det er en slik takhøyde. Alle er velkommen, om du er muslim eller kristen eller jøde. Det er et ekte gudshus som ikke diskriminerer noen, sier Skogen.

Noor vet hva han skrev

Imam Noor er ferdig som religiøs leder. Før helgen besluttet styret i Minhaj-ul-Quran Buskerud å suspendere Noor fra sin stilling som imam i Drammen. Hans handlinger diskvalifiserer ham til å forkynne sunn religion i et fritt og demokratisk land som har lovverk som regulerer hatytringer og diskriminering.

Imam Noor har vært bosatt i Norge siden 2005, fått sin opplæring hos Minhaj ul-Quran internasjonalt og i årevis vært tilknyttet dialogarbeid både i Oslo og Drammen. Han vet hva han skrev. Problemet er at han ikke forsto at han ville bli stilt til ansvar for det.

Det er heller ikke første gang imamen får kritikk. Hans-Christian Holm, som var den som politianmeldte Noor, har tidligere uttrykt bekymring over imamens motstand mot pakistanske feministers frigjøringskamp. Som religiøs leder i Norge har imam Noor et overordnet ansvar for å balansere mellom teologisk tolkning og ivaretakelse av menneskerettigheter og humanistiske verdier.

Ikke nok med kaffe og kaker

Dialogarbeid er i vinden og gir prosjektmidler. De siste tyve årene har dialogarbeid vært opptakten til mye god utvikling og samarbeid mellom trossamfunnene. Først og fremst har det vært samtaler og kunnskapsheving, undring og lytting til hverandres ståsted. Det har vært søken etter felles grunn og det har vært utprøving av smertegrensene.

Det har ikke bare vært lett. Det er ikke nok med kaffe og kaker når uenigheten, narrativene og verdensbildene kolliderer. Men dialogarbeidet er kommet for å bli, fordi det er det eneste middelet vi har for å forebygge mer polarisering, hat, konspirasjonsteorier, vold og diskriminering.

Det er ikke nok med kaffe og kaker når uenigheten, narrativene og verdensbildene kolliderer.

—  Maryam Trine Skogen

Den norske kirke, som landets største trossamfunn, har et spesielt ansvar for å initiere og bruke sin kompetanse og erfaring på en inkluderende og løftende måte. Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL) har også vokst frem som en tydelig aktør som kommuniserer både samarbeid og utfordringer på en troverdig måte.

Men noe av det statlig sponsede dialogarbeidet har av enkelte også vært kritisert som et spill for galleriet. Det er lett å smykke seg med titler og vanskeligere å ta tak i grumset og stå samlet, når partene står langt fra hverandre.

Bortforklarer alvoret

Det så vi da Islamsk Råd Norge (IRN) lå med baugen i været på grunn av interne konflikter og manglende tillit til at dialogiske prosjektmidler ble brukt til nettopp dialog. Flere ganger er de beskyldt for å ikke ville ta i de vanskelige temaene. Konflikten resulterte i organisatorisk skilsmisse, hvor flere av de største muslimske trossamfunnene i 2017 gikk ut og etablerte Muslimsk dialognettverk (MDN).

IRN har siden den gang fornyet seg, men også mistet mye av den makten og tilliten de engang hadde. Dessverre har de foreløpig ikke ytret ett ord offentlig om imam Noors fadese.

Når vi i tillegg vet at mange muslimer kommer fra eller i kontakt med kulturer hvor antisemittismen er normalisert, kompliseres saken.

—  Maryam Trine Skogen

MDN, ved imam Senaid Kobilica, var raskt ute med å si at hatprat aldri skal aksepteres. Men han klarer ikke å la være og sammenstille det med hat mot muslimer, og oppfordre til å «fortsatt kritisere Israelsk ulovlig okkupasjon og apartheid-regime», og oppfordrer den norske stat til å gjøre det samme. Det er en uttalelse som minimerer og bortforklarer alvoret. På skuffende vis trekkes Israelkritikk inn som en forklaring.

Israelshatet i Norge er så stort både blant muslimer og ikke-muslimer at enkelte tillater seg en språkbruk som ikke er dialogarbeid verdig. Forskning har bekreftet at uredelig mediedekning av Midtøstenkonflikten er direkte årsak til økt hat og voldsbruk mot verdens jøder.

Når vi i tillegg vet at mange muslimer kommer fra eller i kontakt med kulturer hvor antisemittismen er normalisert, kompliseres saken. Konspirasjonsteorier, forestillinger om et jødisk verdensherredømme, en polemisk dualisme med bilder som snill/slem, fattig/rik, offer/overgriper, uskyldig/skyldig, med oss/mot oss, tegner et fiendebilde av jøder som sionister, og israelere som alle er kollektivt skyldige.

Misbruk av hellige tekster

Handlingene, som ofte beskrives som frigjøringskamp, drives av narrativ som forenkler fakta og unnskylder voldsbruk. Når enkelte i tillegg misbruker hellige tekster og religiøse narrativ som bakteppe for jødehat blir det ekstra alvorlig.

«Husk Khaybar, jøder, Muhammeds hær vil komme tilbake» synges med referanse til fortellingen som er gjengitt i profetens biografi, om da den muslimske hæren vant flere slag over jødiske stammer som ble tvunget til underkastelse i Medina i tidlig muslimsk tid.

Narrativet misbrukes i politisk islamisme av flere, som Hamas.

—  Maryam Trine Skogen

Narrativet misbrukes i politisk islamisme av flere, som Hamas. Det er flere Koranvers og hadithfortellinger som kan brukes feil i en politisk sak, på samme måte som Bibelen har vært misbrukt til antisemittisme gjennom to tusen år.

En god religiøs leder vil isteden bruke tekstene på riktig måte og få frem hovedbudskapet om fred og sameksistens. Verken jødedom, kristendom eller islam oppfordrer til hat. Det er ikke Guds vilje. Den som har teologisk kompetanse og en tillit som religiøs leder, er derfor ekstra forpliktet til å reparere, forsone og forebygge nye konflikter mellom Abrahams etterkommere. Det jødiske folk er muslimenes bestefar.

Bør se til kirkens initiativ

Den norske kirke har fått kritikk for hvordan de ordlegger seg i Midtøsten-konflikten, og skal nå foreta en kritisk selvrefleksjon. Både biskoper og andre ledere for kirkelige organisasjoner har beklaget uttalelser, og Det Mosaiske Trossamfunn har uttrykt skuffelse.

Nå skal utvalget bruke to år på granskingen. Det er nemlig ikke uvesentlig hvordan man snakker til og om hverandre. Dialogarbeid til tross, det er grenser for hva man kan si.

Den norske kirke har tidligere beklaget sin oppførsel overfor jødene og ønsket å ta et oppgjør med den antisemittiske arven. De muslimske paraplyorganisasjonene bør nå se til kirkens initiativ og starte en egen samtale om holdninger og moderne politiske kontekster.

Imam Noor må ta et oppgjør med pakistansk antisemittisme og hatprat

—  Maryam Trine Skogen

Bare én kur mot hat

Kanskje skal vi tro dialogprest Ivar Flaten i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL) når han sier at de trenger å snakke mer sammen. Som dialogprest er han forpliktet til å ha fortsatt tro på samtalen som metode, men som religiøs leder har han også et ansvar for å sette ned foten når et medlem av gruppa opptrer på en farlig måte.

I anstendighetens navn er det vår felles plikt å ta antisemittismen på dypeste alvor, uansett hvilken retning den kommer fra og gjøre mer enn å riste skuffet på hodet. Det er bare én kur mot hat og det er menneskelighet.

Imam Noor må ta et oppgjør med pakistansk antisemittisme og hatprat som for alvor setter spor ikke bare i ham selv, men hos sine landsmenn og sine medvandrere her i Norge. Først da kan han be om tilgivelse.

Islamsk Råd Norge (IRN) har gitt respons på Miryam Trine Skogen sitt innlegg i dette intervjuet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt