Fellesskap som motgift

– Det hørtes slitsomt ut, som om man må finne opp sin identitet, sa jeg til 9-åringen, der vi kjørte bil i sommervarmen til lyden av årets offisielle MGPJr-låt, NRK-produktet «Ekkokammer». En sang om å være unik, bruke stemmen sin, og eieeieeie sin identitet. Den begynner slik:

«Du er akkurat det

det du ser når du ser i speilet

Ingen andre enn du selv kan fortelle deg om hvem du er.»

– Hva er identitet?, spurte hun da. Heldigvis.

Den uvitenheten skal hun ikke få mulighet til å leve med lenge. Snart må hun finne ut hvilken identitet hun skal eie og hva hun skal bli. Det er få ting som oppleves som gitt lenger, og det som før kunne fungere som gode begrensninger, er enten borte eller valgfrie.

Heller ikke kroppen er noe man bare har, den rommer diverse identiteter som man må finne ut av. Alternativene virker uendelige og hele verden ligger åpen for henne – og det er ikke nødvendigvis så frigjørende som det kan høres ut. Og oppgaven med å definere hvem hun er, er hun altså i følge sangen alene om.

Hvilken tung bør å bære! Spesielt når vi vet at hun også snart via en skjerm i realtime vil kunne se høydepunktene av hva alle de andre unike menneskene på hennes alder holder på med, de som også prøver å finne ut av hvem de er helt på egenhånd. Og én ting er å finne seg selv i en slik kultur, men hvordan finner man mening?

Redusert til et nummer

Vi får et glimt inn i utfordringene, gjennom Mobilflørt, en satsning fra NRK P3, som nå pushes på NRKs mange flater. NRK vil gi et innblikk i 20-åringers sjekkekultur, og inviterer seerne med på et møte mellom to personer, hvor de får bli kjent med hverandre gjennom full tilgang til den andres mobiltelefon. Noe som kjennetegner de mange møtene, og mobiltelefonene, er et enormt antall selfies, og fokus på kropp («Jeg lever for selfies. Jeg liker å hype meg selv opp med selfies om morgenen når jeg fikser meg.»).

Noe annet som kommer frem, er fenomenet «liggelister». Den andre blir bokstavelig talt et nummer. Nr. 36 på Nicole (21) sin digitale samleieoversikt – som hun deler med to venninner – får nesten full score, for «han ga mæ alt æ ville ha». Men hun noterer også at han knuste hjertet hennes, og kanskje var det derfor han bare fikk 9 av 10 poeng.

[  Panikkangsten ødela livet til Aslak Hartberg. Nå er ikke Klovner i kamp-rapperen redd lenger ]

«Gud har skapt verden, men er ikke lenger nødvendig»

I en svært individualistisk kultur, hvor alle grunnleggende behov er møtt og foreldregenerasjonen reiste verden rundt på spa, er det kanskje ikke så rart at man velger hedonisme – maksimal nytelse – som livsanskuelse og mening. Sosiologen Christian Smith beskrev unge amerikaneres tro i 2005 som en moralistisk, terapeutisk deisme (MTD). Gud har skapt verden, men er ikke lenger nødvendig, bortsett fra når det oppstår et problem. Man skal være god og snill, og det sentrale målet i livet er å være glad og føle godt om seg selv. Ligner ikke det på en andakt du har hørt?

Det er liten grunn til å tro at deltagerne i Mobilflørt er representative for norske 20-åringer. Over hele verden meldes det om at unge har mindre sex enn tidligere. Én ting er om det hadde skyldtes bevisste valg, men ekspertene peker heller på ting som sosial usikkerhet, færre fysiske møtepunkter, porno som substitutt, kroppspress og prestasjonsangst. Flere har skrevet om økningen av de soloseksuelle og avisen The Guardian har omtalt legningen «autoseksuell». Kanskje tryggere å ha sex med seg selv, enn å bli plassert på en poengskala fra 1 til 10?

Ikke farlig å åpne øynene

Og kan kirken svare? Har ikke kirken også i lang tid dyrket individualismen? Både gjennom dens økende aksept av tanke og følelse som det viktigste for vår identitet, og gjennom et budskap om selvrealisering, bare gjennom Gud. Kanskje går det en tråd mellom økningen av soloseksuelle og det en kollega omtalte som «åndelig onani», da han beskrev hvordan en lovsangsleder oppførte seg på plattformen – lukkede øyne og helt i sin egen verden, bare hun og Gud.

Kirken må vise at det ikke er farlig å åpne øynene, ha lyset på og bli til i møte med den andre. Kirken har også en unik mulighet til å hjelp unge finne mening, i form av sammenheng, retning og en opplevelse av å ha betydning. En god versjon av den kristne fortellingen inneholder alt dette. Utfordringen er bare at for hver gang jeg får ha en samtale med min datter om den, har hun hørt på Ekkokammer syvogførti ganger.