Tiden etter 22. juli 2011 har krevd enormt mye av AUF. Samtidig som de har måttet takle traumer og bunnløs sorg, så har de jobbet med å bygge opp organisasjonen, få et verdig minnesmerke og ta Utøya tilbake. Og i tillegg reist en viktig debatt i kampen mot ekstremisme. I den kampen skal ikke AUF stå alene.
Vi står sammen
AUF har vært sterke. Den jobben de har gjort, og alt det de har stått i, selv etter alt de har opplevd, står det stor respekt av. AUF skal aldri tvile på at hele det etablerte politiske landskapet står samlet i kampen mot holdningene som angrep dem 22. juli 2011. Vi sto sammen da, og vi står sammen nå.
Den 22. juli 2011 satt jeg og så på Tour de France, når kommentatorene oppfordret seerne til å skifte til Nyhetskanalen. Først bombe i regjeringskvartalet. Så skyting på Utøya. Hele Norge sto stille og holdt pusten, man visste at denne dagen kommer man aldri til å glemme. Men det skulle bli enda verre.
[ Leder for Unge Venstre: «Unnskyld, AUF» ]
Da det kom nyheter om «10 skutt og drept på Utøya», engasjerte ungdommer på sommerleir angrepet med kuler og hat, så fikk man sjokk. Jeg sendte meldinger til noen av de jeg kjente på Utøya. På natten svarte en venn at det er mange flere drepte, og sa «jeg har løpt forbi sikkert 30 døde».
Jeg hadde vanskelig for å tro mine egne øyne, men kort tid etterpå har politiet pressekonferanse: «Minst 80 drept på Utøya». Ingen trodde at det var mulig på en sommerleir i Norge.
Hele det politiske landskapet må stå sammen i kampen mot voldelig ekstremisme.
— Andreas Brännström
«I dag er vi alle AUFere»
Terroren traff Norge, og spesielt AUF, hardt og brutalt. Det rystet en hel nasjon og en hel verden. Folk svarte med en umiddelbar samlende og varm respons. Som Siv Jensen skrev den 23. juli: «I dag er vi alle AUFere».
For noen uker siden, nesten ti år senere, var jeg på Utøya for første gang for å delta i en debatt om hvordan unge stemmer kan bli hørt i samfunnet og delta i demokratiet. Etter debatten fikk vi en omvisning av AUF-leder Astrid Hoem. Vi så kafébygget, teltplassen, kjærlighetsstien og pumpehuset. Jeg så hvor noen av mine venner svømte fra øya. Og minnesmerket. Det gjorde sterkt inntrykk.
[ Høyresiden må ta ansvar mot rasisme ]
Avstand fra terroristens holdninger
Det var her de gjemte seg, hørte skuddene, fryktet for livet, og hvor mange unge og lovende ble fratatt livet. Hele det politiske landskapet må stå sammen i kampen mot voldelig ekstremisme. Enten det gjelder høyreekstremisme, venstreekstremisme eller ekstreme fortolkninger av religion.
Den siste tiden har AUF etterlyst et tydeligere oppgjør med ekstremisme. Hensikten er å forhindre et fremtidig terrorangrep. Det er en «no-brainer». For hele det etablerte politiske Norge er det en åpenbar selvfølge å konstant bidra i kampen mot ekstremisme. Det har vi gjort i alle år. Vi må selvsagt stoppe de kreftene som vil bruke vold for å tie andre.
Våre verdier er fundamentert i enkeltmennesket som unikt og likeverdig, helt uavhengig av etnisitet, religion, legning, hudfarge eller andre medfødte egenskaper
— Andreas Brännström
Fremskrittspartiet har i alle år tatt helt og holdent avstand fra den type holdninger som terroristen står for. Våre verdier er fundamentert i enkeltmennesket som unikt og likeverdig, helt uavhengig av etnisitet, religion, legning, hudfarge eller andre medfødte egenskaper.
Har kjent på berøringsangst
Jeg opplever at mange har vegret seg for å ta debatten i respekt for det AUF har opplevd, fordi «vi ikke var på Utøya og ikke vet hvordan det har vært». Jeg tror mange har hatt lyst til å si noe i debatten om 22. juli, men latt være fordi man har kjent på en berøringsangst, og en frykt for å «tråkke i andres bed».
Selv om det har vært med gode intensjoner, så har det ikke blitt helt bra. AUF skal ikke stå alene en så viktig kamp for samfunnet, og som hele det politiske Norge støtter!
AUF skal aldri tvile på at hele det etablerte politiske landskapet står samlet i kampen mot holdningene som angrep dem 22. juli 2011.
— Andreas Brännström
Økt radikalisering og ekstremisme er et samfunnsproblem. Vi skal stå sammen i kampen mot ekstremisme, og gjøre alt vi kan for å forebygge vold og terrorisme.
[ Noen former for retorikk bidrar til å normalisere rasisme ]