Verdidebatt

En utrygg kirke er vårt felles problem

LIKESTILLING: Om kirken ikke oppleves som en trygg og god arbeidsplass, har alle et ansvar for å ta det på alvor.

I vår gjennomførte Kirkerådet en arbeidsmiljøundersøkelse blant kvinnelige prester. Den dokumenterte at nesten 1 av 3 kvinnelige prester har opplevd uønskede hendelser på grunn av kjønn, og at det er stor variasjon mellom bispedømmene i holdninger om likestilling.

En kvinnelig prest skriver i Vårt Land 3. juli: «Jeg er sint og jeg er redd. Kirken som jeg egentlig er så glad i, oppleves ikke som en trygg arbeidsplass.» Hun beskriver at hun som kvinne avfeies som svak, emosjonell, sårbar og krenket hvis hun sier ifra.

Det er sterke ord fra en viktig kronikk der hun forteller om sine opplevelser på jobb i kirken vår. Slike holdninger er både flaue og uakseptable. Slike holdninger skal ikke ha et hjem i vår kirke.

Slike holdninger skal ikke ha et hjem i vår kirke.

Tidskrevende holdningsarbeid

Hun spør i tittelen om det er hennes eller vårt felles problem. Det er vårt felles problem. Vi forventer at ledere i alle ledd og funksjoner ser alvoret, og tar funnene i arbeidsmiljøundersøkelsen på alvor. Det har vi også inntrykk av at de aller fleste gjør.

Sammen må vi ta tak for å endre holdninger og handlinger slik at alle våre kollegaer opplever et godt arbeidsmiljø. Dette arbeidet tar tid, og må gå over år, men det er i gang. Det ledes av preses i Den norske kirke og direktøren i Kirkerådet.

Allerede etter sommeren får vi en strategi for likestilling, mangfold og inkludering i Den norske kirke og en tilhørende handlingsplan. Den skal Kirkerådet få til behandling og vedta.

(...) det er ingen som kan gjemme seg fra at dette er et felles ansvar vi ledere må ta

Arbeidet er i gang

Kirkerådet skal sette i gang et opplæringsprogram om diskrimineringslovgivningen for å bevisstgjøre alle ledere på sitt ansvar. Et nytt digitalt varslings- og avvikshåndteringssystem er også under utvikling. Det skal sikre forsvarlig oppfølging av varsler som kommer i alle ledd.

Like rettigheter i kirken og lik adgang til alle stillinger og verv uavhengig av kjønnsidentitet er et uttrykk for kirkens teologi. Vi må jobbe både raskt og nøye når vi skal endre holdninger og kultur. Det er også viktig å fortsette dialogen med ansattes fagforeninger og i leder-medarbeiderrelasjoner.

Derfor vil det ta tid før resultatene vil vise seg. Men det er ingen som kan gjemme seg fra at dette er et felles ansvar vi ledere må ta for at alle ansatte skal oppleve seg trygge på jobb.

Ledere må stå opp mot diskriminering

Selv om arbeidsmiljøundersøkelsen blant kvinnelige prester viste at om lag 80 % av de kvinnelige prestene opplever likestilling og om lag 90 % opplever å ha en likestilt leder-relasjon og de samme rammevilkårene som mannlige kollegaer, er vi ikke fornøyde. En høy andel i alle bispedømmer har opplevd uønskede hendelser basert på at de er kvinnelige prester.

Historien som den anonyme kvinnelige presten forteller (...) bidrar til å belyse en viktig del av utfordringene.

Vi skal ha respekt for at det er ulike opplevelser og problemstillinger som ligger bak funnene i undersøkelsen. Det kan også være mørketall. Historien som den anonyme kvinnelige presten forteller i Vårt Land bidrar til å belyse en viktig del av utfordringene.

Forskjellsbehandling og trakassering aksepteres ikke, og ledere i kirken må stå opp mot diskriminering. Alle prester, uavhengig av kjønnsidentitet, skal være likestilt og likeverdige. Det samme gjelder andre yrkesgrupper i kirken. Arbeidsmiljøundersøkelsen blant kvinnelige prester viser at ikke alle har det slik på jobb i dag, og det er alvorlig.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt