Kirke

Professor og pinsevenn utfordrer frikirkelige til å akseptere homofile parforhold

TEOLOGI: Gjennom sin forskning har Terje Hegertun kjent noe av smerten kristne homofile bærer på. I en ny bok tar han til orde for at frimenigheter bør støtte homofile som vil leve i trofaste parforhold.

– Jeg vil ivareta Bibelen som autoritet, samtidig som jeg håper vi kan fornye tankene våre om homofiles plass i kirken, sier Terje Hegertun, professor i teologi ved MF vitenskapelig høyskole.

Han er aktuell med boken Det trofaste samliv. Her utfordrer han frikirkesamfunn til å tenke nytt om homofile parforhold. Han spør: Kan man komme fram til en samlivsteologi som er gyldig for alle, uavhengig av seksuell legning?

Selv svarer han bekreftende på spørsmålet. Kristne homofile som ønsker å leve i troskap til hverandre, bør få støtte og aksept fra kirker, mener Hegertun.

Han håper imidlertid at boken kan være et konstruktivt bidrag i en polarisert debatt mellom såkalte konservative og liberale.

– Jeg har forsøkt å utvikle en mellomposisjon. Her spør jeg om det er mulig å fastholde det heterofile ekteskapets særstilling, og samtidig ta kjærlighet mellom likekjønnede på alvor.

Terje Hegertun

Utfordrer frikirkeligheten

Mens Den norske kirke har åpnet for likekjønnet ekteskap, har flertallet av landets frikirkesamfunn et tradisjonelt syn på ekteskapet og på homofile parforhold. Posisjonen deres er at homofile parforhold er i strid med Bibelens lære, og at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne.

Hegertun er selv pinsevenn og har hatt flere sentrale verv i Pinsebevegelsen, blant annet som redaktør for Korsets Seier og leder for Pinsebevegelsens lederråd. Han håper boken kan bli sett på som en gave til hans egne, og at den vil bli lest grundig.

– Jeg tror det fins en smerte i frikirkeligheten. På den ene siden står man i en tolkningstradisjon som i praksis henviser homofile til livslangt aleneskap. På den andre siden ønsker man å være imøtekommende og forståelsesfulle. Frikirkeligheten er ikke er et oppsamlingssted for homofobe personer, sier han.

Boken er et resultat av Hegertuns forskning. Her har han tatt for seg bibeltekster om homofili og litteratur som fortolker disse. Han har også ført samtaler med en rekke kristne homofile som ønsker å leve i et livslangt, monogamt forhold med den de elsker.

– Gjennom samtalene har jeg kjent på noe av smerten de bærer på, sier han.

Likekjønnet ekteskap - illustrasjon

At kirker sier ja til homofiles legning, men nei til praksisen, har vært vanskelig for mange homofile. Det har ført til dobbeltliv og til fortielse.

—  Terje Hegertun

Problematiserer sølibat

Mange frimenigheter skiller mellom legning og praksis. Disse vil mene at den homofile orienteringen ikke er synd i seg selv, men at det er homofil praksis som er problemet – altså at man lever i et likekjønnet forhold. Dermed er det ikke homofile de avviser, men den homofile handlingen, vil mange hevde.

– At kirker sier ja til homofiles legning, men nei til praksisen, har vært vanskelig for mange homofile. Det har ført til dobbeltliv og til fortielse, sier Hegertun.

Hegertun uttrykker respekt for kristne homofile som har valgt å leve som enslige. Samtidig understreker han at sølibat må være et frivillig og bevisst valg, og ikke et krav man pålegges av kirken. Historisk har kirkene sett på sølibat som en tjeneste enkelte dedikerte kristne har hatt et spesielt kall til, påpeker Hegertun i boka.

– Spørsmålet er om kirkens råd kun skal gå i retning av sølibat, når vi vet at så mange ikke klarer det. Er det rimelig at kallet til sølibat skal gjelde en hel befolkningsgruppe basert på seksuell identitet? spør han.

---

Terje Hegertun

  • Professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole.
  • Tidligere redaktør i Korsets Seier og leder for Pinsebevegelsens lederråd.
  • Er aktuell med boken Det trofaste samliv, som utgis på Verbum forlag.

---

Terje Hegertun

Det trofaste samliv

I boken vier Hegertun stor plass til teologisk drøfting. Han forklarer at kirker tradisjonelt har ment at ekteskapet er forbeholdt to personer av ulikt kjønn, fordi dette er en forutsetning for forplantning. Men også løftet om troskap har vært et grunnleggende premiss for ekteskapet i kirken.

Mens det første premisset handler om biologi, er løftet om troskap et etisk ideal. Hegertun argumenterer for at det er Bibelens etiske idealer som bør vektlegges i ekteskapsteologien. Trofasthet bør dermed være den fremste verdien i alle samliv, enten de er heterofile eller homofile, mener han.

– Boken er klassisk og konservativ, fordi jeg ønsker å fremme alt trofast samliv. Jeg håper kirker kan være frimodige på å fremme kjærlighet og trofasthet, i kontrast til alternative samlivsformer, sier Hegertun.

Han er også opptatt av at ekteskapet mellom mann og kvinne fremdeles bør ha en særstilling. Dette fordi en langt større andel mennesker er heterofile, og på grunn av muligheten for forplantning.

– Tror du det kan oppleves støtende for homofile å si dette?

– Jeg ser ikke bort fra det, men jeg tror mange homofile er klar over at ekteskapet mellom mann og kvinne står i en særstilling i samfunnet og kirkene.

Bibeltekster om homofili

Så hvordan kan man både fastholde Bibelens autoritet og samtidig akseptere likekjønnet samliv? Hegertun går gjennom flere bibeltekster som gir svært negative karakteristikker av homoerotiske handlinger. I Paulus sine brev trekkes homoerotiske handlinger frem som eksempel på det som rammes av Guds dom.

Likevel mener Hegertun at tekstene ikke bør forstås som en generell avvisning av homofilt samliv. Paulus sine tekster om homofili beskriver ikke gjensidige kjærlighetsforhold, men en promiskuøs seksuell atferd som overskrider ansvarlige rammer, mener Hegertun. Derfor kan ikke tekstene brukes om kristne homofile som har lovt hverandre troskap i gode og onde dager, skriver han.

– Er homofile som lever innenfor rammen av trofaste relasjoner adressatene for disse tekstene? Det er mer sakssvarende å lese tekstene som en kritikk av ethvert uansvarlig seksuelt miljø, enten de er heteroseksuelle eller homofile.

Det betyr ikke at Hegertun vil devaluere Paulus sin betydning. Han mener man bør ta Paulus på alvor når han avviser seksuell atferd uten ansvarlige rammer, selv om man ikke tolker det som en avvisning av homofili generelt.

Spørsmålet er om kirkens råd kun skal gå i retning av sølibat, når vi vet at så mange ikke klarer det. Er det rimelig at kallet til sølibat skal gjelde en hel befolkningsgruppe basert på seksuell identitet?

—  Terje Hegertun
Terje Hegertun

En annen tekst som berører homofili står i 3. mosebok, hvor homofili omtales som «avskyelig». Hegertun mener man ikke må glemme sammenhengen det står i. De gammeltestamentlige forskriftene inneholder nemlig en rekke advarsler mot å blande sammen det som tilhører bestemte kategorier.

– Homoseksualitet ble forstått som å krysse etablerte kategorier. Men det står også at det er avskyelig for kvinner å kle seg i mannsklær, påpeker Hegertun.

– Hvis disse grensene ikke skulle krysses før, hvorfor kan man krysse dem nå?

– Vi har en annen innsikt i dag. Seksuell identitet stikker dypere enn det disse tekstene gjenspeiler. Jeg kan ikke skjønne at homofile kristne, som vil være etterfølgere av Jesus, kan representere den hedenskap som disse tekstene kommuniserer. Dypest sett gjenspeiler det trofaste samlivet Guds egen kjærlighet.





Les mer om mer disse temaene:

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen

Morten Marius Larsen er nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke