Bør Ole Hallesby glemmes?

At en på MF fra tid til annen flytter om på byster av tidligere ansatte, bør ikke skape debatt. At vi ikke lenger vil møte Ole Hallesby utenfor biblioteket på MF, er vel knapt en mediesak.

Men når Vårt Land finner saken verdt å skrive om (lørdag 12/6), er det likevel noen spørsmål som melder seg. Vi undrer oss over rektors avmålte redegjørelse og over at avisen kun velger å hente inn Gyrid Gunnes til å kommentere fra siden.

Motstandsmannen Hallesby

Ole Hallesby var lærer ved MF 1909-51, og gjennom sin forkynnelse og sine bøker bidro han trolig mer enn noen til å bygge opp den tillit MF fikk i det brede kristenfolk. Gjennom en artikkelserie i For Fattig og Rik utløste han flere initiativ til å etablere kristne skoler. Det er ikke ukjent at Hallesby, som flere norske akademikere, tidlig på 30-tallet så på den gryende nazismen i Tyskland som et nødvendig bolverk mot den framvoksende kommunismen.

Tross sin professorstatus nådde Hallesby lenger ut til det kristne lekfolk enn noen av sine samtidige.

—  Haga og Granerud

Men han gjennomskuet Hitler lenge før krigen kom, og var sammen med biskop Berggrav den fremste leder av kirkens motstandskamp under krigen. Hallesby ledet Den midlertidige kirkeledelse som i oktober 1942 offentliggjorde brev til okkupasjonsmyndighetene om å stanse jødeforfølgelsen og rasehatet som spredte seg. Det kostet å stå fram, og de to siste krigsårene satt han som fange på Grini.

[ MF fjerner bysten av kontroversiell teolog ]

«Helvetesdebatten»

Tross sin professorstatus nådde Hallesby lenger ut til det kristne lekfolk enn noen av sine samtidige. Han talte gjennom flere tiår til fulle kirker og bedehus, og hans oppbyggelige skrifter gjorde ham til en av samtidens mest leste forfattere. «Fra bønnens verden» er utgitt i alle verdensdeler og lest av millioner.

«Helvetesdebatten» i 1953 gikk i alle media, og splittet både folket og kirken. Hallesbys radiopreken 25. januar løftet fram helvetets fare på en måte som i samtiden neppe ville skapt reaksjoner i et gudshus. Men her var det statskanalen i beste sendetid som var arenaen. Selv blant Hallesbys støttespillere var det flere som mente at hans ordvalg ikke var klokt. Hallesby-biograf Dag Kullerud mener Hallesby var lydhør for kritikken.

Hvordan omtaler vi en slik hendelse i dag? Det kan i alle fall registreres at fortapelsens mulighet er radikalt mindre framme i dagens forkynnelse. Og det må være lov å hevde at når denne dimensjonen forsvinner, får det konsekvenser for hvordan vi forstår evangeliet.

Stor betydning

Hensikten med dette innlegget er ikke å mene noe om hvor bysten av Ole Hallesby skal befinne seg. Men oppslaget i VL skaper inntrykk av at Hallesby er en røst fra fortiden, en som vi med fordel kan glemme.

Det sies ingenting om den betydningen han hadde gjennom femti år som prestelærer, skolegründer, forkynner, forfatter, misjonsleder og kirkeleder i krigsår. Det undrer vi oss over.

[ «Grunngjevinga for å kasta Hallesby i gløymselens kjellar er ikkje heimla i rettvis rettargang» ]