Verdidebatt

Terje Håkonsen hardt ut mot norske langrennsløpere: Nitrist passivitet

OL I KINA: Vil norske langrennsløpere følge fotballspillernes eksempel og markere seg mot OL i Kina? Eller er dere så bundet av avtaler og inngrodd disiplin at dere ikke våger å mene noe selv?

Norske langrennsløpere vil ikke svare på spørsmål om menneskerettighetsbrudd i Kina. De er langrennsløpere, og ikke politikere, sier de. Lederne også. I noe som minner mistenkelig om et samkjørt opplegg preppet av skiforbundets kommunikasjonsrådgivere.

Har utøvere ytringsfrihet?

Hvis ytringsfrihet og debatt er forbeholdt politikerne, ender vi opp med svakt demokrati i dette landet. Det vil jo minne mye om nettopp situasjonen i Kina, hvor det kun er landets politiske elite som kan ytre seg uten høy risiko for straff. Den internasjonale organiserte idretten ser ut til å storkose seg i slike omgivelser med stadig flere mesterskap i autoritære land.

Og er ikke det et pussig sammentreff? Den organiserte idrettens regelverk, i Norge og internasjonalt, er fulle av bestemmelser om lojalitet og sanksjoner. Kan noen med hånden på hjertet hevde at Norges Idrettsforbund og underliggende forbund stimulerer til fri ytring og debatt blant sine utøvere? Kan de si og mene hva de vil uten å risikere straff?

OL er ikke tvingende nødvendig for dem. De klarer seg helt fint hvis de dropper av OL av personlig overbevisning.

—  Terje Håkonsen

Skiløperne kan droppe OL

Hva ville skjedd hvis Johannes Høstflot Klæbo hadde sagt han ville boikotte Kina-OL fordi han ikke aksepterer at Kina internerer en million fra minoritetsgruppen Uiguer? Det heter tross alt Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité. De hadde satt alt inn på å overtale ham til å endre mening.

Jeg kan til en viss grad forstå utøvere fra små sporter som absolutt må til OL for å konkurrere. For en del utøvere rundt i verden er OL eneste sjanse til å skinne på den internasjonale arenaen. Kanskje eneste mulighet til å skaffe seg et levebrød.

Men norske langrennsstjerner? Mange av dem er søkkrike og svært attraktive i det norske sponsormarkedet. Og samtlige har et fantastisk konkurransetilbud utenom OL, i World Cup-konkurranser hver helg gjennom hele vinteren hvert år og VM annethvert år.

OL er ikke tvingende nødvendig for dem. De klarer seg helt fint hvis de dropper av OL av personlig overbevisning.

Meninger overlates til ledelsen

Som utøver på det norske langrennslandslaget er du per definisjon en offentlig person. Du er et forbilde – ikke minst for barn og unge. Det er en gyllen mulighet til å påvirke samfunnet på en positiv måte, men det krever at du tenker selv.

Jeg er glad i all sport, men jeg synes den organiserte idretten dreper individuelt initiativ og hemmer personlig utvikling. Bare se på langrennsløpernes uttalelser i Kina-saken: Meninger overlates til Olympiatoppen og Skiforbundets ledelse. Hvis nasjonen Norge bestemmer seg for at menneskerettighetsbrudd i Kina er et problem, så skal de støtte opp under det synet, sier de.

Er det ingen begivenhet som kan trigge en mening fra de norske utøverne?

—  Terje Håkonsen

Er det ikke noe nitrist ved det? Uansett hva som skulle bli kjent av menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, dopingskandaler eller naturkriminalitet, så mener norske utøvere ingenting om det før det er sanksjonert av staten, Olympiatoppen og Norges Skiforbund?

Finnes det ingen holdning der? Er det ingen begivenhet som kan trigge en mening fra de norske utøverne?

Skal det også gjelde for vanlige mennesker i dette landet? Folk flest har jo masse å tenke på hele tiden. De fleste jobber og sliter hver eneste dag for å få endene til å møtes. Er det grunn god nok til aldri mene noe? Da kan all verdens elendighet passere? For at vi skal få den friheten og livskvaliteten vi ønsker, så må folk bry seg. Så enkelt er det.

Hva skal til for OL-boikott?

Jeg vil gjerne utfordre Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité om hvor grensen går for dem. Hva skal til for at de skal boikotte et OL? Vil de kritisere IOC for at de ikke ber kineserne stoppe krenkelsene av uigurene i Kina? Kan dere delta i debatten og svare meg på de to spørsmålene?

Er dere så bundet av avtaler og inngrodd disiplin at dere ikke våger å mene noe selv?

—  Terje Håkonsen

Og vil norske langrennsløpere følge fotballspillernes eksempel og markere seg mot OL i Kina? Det er jo ikke veldig mye Amnesty Norge ber om. De krever ikke en boikott, men en markering. Kan dere få til det ved å snakke sammen som utøvere uten ledelsen og forbundets innflytelse? Eller er dere så bundet av avtaler og inngrodd disiplin at dere ikke våger å mene noe selv?

Fordi dere kan umulig mene – innerst inne – at det er greit at en millioner mennesker blir internert og tatt fra sin identitet, slik Amnesty Norge sier.

Akkurat slik fotballspillerne fant ut, etter å ha tenkt seg grundig om, at det ikke er greit at tusenvis av fremmedarbeidere måtte dø for at rike fotballspillere skulle få sine arenaer å ha det gøy på.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt